Små barn som står på hoppkulen, og helst foran hoppet, for å beskue den nypreparerte parken og guide resten av den danske familien sin på tvers over løypa og over til dem selv, er plagsomt.De starter ferden fra den ene kanten av løypa, og kommer seg som regel velberget over til den moderat dansk-dominerte hoppkulen hvor barna allerede har satt opp stoler og er i camping modus. Dette er ferie tenker de.Tenk, den kulen de nyter norsk brunost for første gang på, er kanskje høyere enn noen annen fjelltopp de danskene har vært på hjemme i flate Danmark.
Men noen hundre meter over, står en gjeng eller 5 med folk av den nye skolen, og venter irritert på at flokken skal trekke bort fra løypa, og inn i skogen hvor de holder hjemme!Men neida! Som oftest må noen ta den tunge veien helt ned til samlingen for å kjefte litt og fortelle, i beste jibbestil, at de får se til helvete å ha seg unna løypa!Tilbake får du da noen danske gloser du aldri trodde fantes, men som den jibberen du er ignorerer du det bare, og kjører ned for å ta heisen opp igjen og dagen er reddet, for denne gang.
Ticket to ride - JATAKK!
