?jeg er sikkert ikke særlig kul. Noen har sagt jeg er kjekk, men det tilhører vel unntakene. Men det er ikke fokuset heller. Jeg mener det viktigste utstyret er kjøtt og blod og mental innstilling. Evner man, så kan man. Og nå kan jeg pøse på ned bakken - ikke for å være bra eller kul, men fordi det gjør meg ør av lykke. Og da har jeg lett for å glemme at Gekko eller andre skijenter kunne tenkt seg å slå av en prat. Egentlig er det jo gjensidig, og jeg er ikke helt zombi på vei ned. Skijenter interesserer meg, og i et glimt tenker jeg kanskje det samme som deg. Hvis jeg ser deg. Jeg aner kanskje et sted der inne at ei av hennes kaliber kunne satt meg i samme trase som jeg befinner meg i på vei ned. Men der å da er det bakkenogskiaogmeg, i ett. I en og samme følelse. Der og da. Og da var i hvert fall det siste jeg tenkte på at jeg droppa festen jeg egentlig skulle på i helga. Bare for å være på ski denne helga også. Med eller uten noen. Men med den deilige følelsen som varer helt til neste gang.
