Den psykiske vinteren slutter aldri. Utstyrer går i kjelleren i juli. I august hentes det opp igjen. Ski smøres, støvler renses for møkk med en silkeklut, bindinger justeres. Har hørt at støvler kan miste karmaen hvis de ikke brukes, så de taes på med jevne mellomrom. Har et par på kontoret også, så jeg ikke mister følelsen. Skifilmer slukes. Hjelmen prøves. kanskje det er aktuelt med frisørtime da den ikke er større enn nødvendig. Ski smøres igjen. Oppdager at jeg har smurt mye ski og ikke trent. PC onlie 24/7 med skiinfo åpen konstant. Kanskje det begynner å snø. Superworkout på sats med knebøy. Løper hjem når jeg oppdager at jeg ikke har sjekket skiinfo på en time. Smører ski en gang til. Ser mer skifilm. ringer mamma og forklarer. hun foreslår en god psykolog. Jeg mener at det ikke er nødvendig og at det er mange som har det slik. Skifter batteri i skredsøkern, tar med søkestanga i hagen og søker etter meitemark. Sovner med hodet på en skitest i et eller annet blad. Hva skal man ha neste år? big kahuna, eller Gotama? Sosialt blamerende å ikke vite slikt når sossen diskuterer i heiskøen. Innrømmer alt til dama, hun forstår. Bra dame, syk fyr...
