Du er ikke den eneste som stiller seg slike spørsmål! Og sjøl om det kun sporadisk kommer til uttrykk på forumsidene, er det faktisk enkelte av oss som er godt voksne og som begynner å bli grå ved tinningen. Tua-tråden er et eksempel på at vi glimtvis lar oss narre ut på nettet, men ofte blir jeg helt matt av saklighetsnivået og tyr heller til bladutgaven og andre diskusjonsfora.
Når det gjelder skibasillen gir den seg vel liknende utslag uansett alder for de som virkelig er bitt. Etter 36 år på ski og over 20 med særlig hang til telemarksvinger, går det ikke én dag uten at jeg tenker på snø, ski og vinter. Besettelsen må imidlertid tilpasses livssituasjon og forpliktelser; i mitt tilfelle familie og jobb.
På jobb bekler postere fra Fri Flyt hele den ene kontorveggen, bilder fra glade skidager tar mye av plassen på oppslagstavla og skjermspareren serverer utelukkende skibilder. I tillegg står det et par ski telemarkski bak kontordøra, året rundt. Skiene gir begrepet ?ute til lunch? reell mening flere ganger pr vinter. Kollegene rister på hodet og anser meg uhelbredelig.
På heimebane dreier mye seg om familielivets gleder og utfordringer. Med barn på 17, 14 og 5, spriker disse i alle retninger. Eldstemann konkurrerer i langrenn, kjører brett og låner gjerne et par breie planker for en topptur på vårparten. Den mellomste hater ski men trives på brett, mens yngstemann fikk telerigg med plaststøvler sist vinter ? og gleder seg til vinteren. Minsten og hans far tar seg hver høst en skitur i rimet på plenen i pur forventning. Før han kunne ligge i pulk monterte jeg miniski på barnevogna og skøytet ham foran meg i løypene. Kona er heldigvis også glad i skiliv, og blir gjerne med på en skitur med hodelykt i skogen bak huset i kveldinga - i tillegg til at vinterhelgene stort sett tilbringes på snø.
Garasjen er full av ski, og særlig synet av veggen med breie ski gjør meg glad hver dag. Og om høsten er det duket for utstrakt sjekk og fikling med skiutstyr, og så er det alltid noen som trenger noe nytt?.
Men med stødig vinter begrensa til januar-april, er det nytteløst å utelukkende vie seg til ski og snø. Plenty annen moro å finne på i vår varierte natur. Familievennlige aktiviteter som turorientering, kanopadling, sykkeltur, moro på trampoline og fjelltur er alle sikkerstikk, og kombinerer det sosiale med fysisk fostring. Lange jaktturer og landevegssykling er mindre inkluderende, men gir bra mosjon før skisesongen. Så det er ingen grunn til å kope foran TV?n om ventetida mot vinteren føles lang.
Dette ble visst nærmest En Middelaldrenes Manns Bekjennelser, men jeg beklager det ikke. For det første vet jeg at vi er flere enn hva som vanligvis kommer til uttrykk, for det andre skjemmes ikke over min store lidenskap og for det tredje har jeg kanskje et ubevisst budskap: Det er ikke slutt den dagen forpliktelsene strammer seg til og de første tegn på aldring viser seg, begrensningene sitter kun i ditt eget hode!
Ønsker alle en forventningsfull høst og en herlig vinter! =:-)
