Det er ikke lett å drive på med den edleste form for skisport nemlig løssnø kjøring, eller offpiste som det også kalles, i disse tider. Mildvær og dårlige vintre har vi vennet oss til, snøvintre med skred fare likeså. De siste årene, og ikke minst siste i året, har trusselen om global oppvarming truet med å avlive en flere tusen år gammel sportsgren. Som om ikke dette var nok, så har det hardt prøvede frikjørere også fått Truls Fyhn på nakken. Offpistekjøring har lenge vært en rød klut for vår politisjef. Gang på gang har han truet oss med krav om erstatning, regress, utpanting og førskrækkels. Med ?bægge nævvan? full av peikefingra har han flere ganger gått ut i pressen og latt behørige mengder ild og svovel drysse over de som måtte våge å plassere skituppene utenfor oppmerkede løyper. I følge Fyhn utsetter vi andre for fare, og kan utløse redningsaksjoner. Normalt dekkes slikt av felleskassa, men her vil vår kjære politisjef snurpe igjen pengesekken.
Vett og uvettSlikt koster penger, og da er det rett og rimelig at de ?uansvarlige? betaler selv, mener Fyhn. Det er jo forsåvidt en interessant tanke, la oss bringe den et hakk videre. Om selvforskyldte handlinger som fører til utgifter for samfunnet skal betales av den enkelte, må jo dette også gjelde for flere enn bare de som koser seg i løssnøen? Hva med de som røyker, drikker, har valgt en stillesittende og lat livsstil og sitter hjemme og murer igjen blodårene sine med feit mat og usunn livsstil på tross av alle advarsler? Altså, vi utvider uansvarlighetsbegrepet til også å gjelde alle som mot bedre vitende utfører handlinger som de vet at felleskassen må betale, ikke bare offpistekjørere. Livsstilsykdommer koster jo samfunnet milliarder hvert år. For prisen av redningsaksjonen Kroken i helgen, får man neppe behandlet en eneste hjertepasient om man tar med hva det koster i operasjon, sykemeldinger og rehabilitering.
Det er lett å sitte hjemme i sofaen å kritisere, særlig om det farligste man selv foretar seg er å luke i hagen. Men den som kritiserer må selv være forberedt på å bli vurdert etter de samme kriterier man vurderer andre etter.
I likhet med de fleste nordmenn som har nådd middagshøyden og blitt satt, kan synet på andres viltre lek bli i snøen, i fjellveggen eller i fallskjerm fortone seg som temmelig unødvendig, ja til og med farlig. Pekefingeren til moralisten svinger gjerne i takt med den biologiske pendelen. Hvem av oss Fyhn, er det som lever farligst, den som tar vare på seg selv med frisk luft og god mosjon, eller de som har valgt en usunn livsstil som de vet vil få helsemessige konsekvenser?
Den største utøveren av risikofylt aktivitet som kan komme samfunnet til belastning, er vel nettopp han som sitter hjemme i stua, iført strykefri bilbukse, leser bonytt, røyker, spiser svineribbe og drikker øl slik at porkfett, kalk og nikotin murer igjen blodårene. Men ingen ville i dag finne på å stille sofagrisen til ansvar for sine uaktsomme handlinger og skjødesløshet over mange år.
Barske glæderLøssnøkjringen har lange tradisjoner i Norge. Den ble utviklet for å løse en av datidens utfordringer på transportsiden. En skiløper skulle kunne ta kontrollert svinger gjennom løs snø. Sporten er videreført til via USA til det den er blitt i dag, en moderne form for spennende friluftsliv.Den nye generasjon frikjørere har tilegnet seg ikke bare solide skiferdigheter, men også tekniske hjelpemidler og teoretisk kunnskap slik at man selv kan starte et kameratsøk om uhellet skulle være ute. De er også i stand til å ta seg ned fjellsider som bare for noen år siden ble regnet som klatreruter. Å bruke ordet ?uansvarlig? om disse vitner om liten kunnskap og historieløshet. Hvis politimesteren kan sin lokalhistorie så har ?stupslalomen? lange tradisjoner i Tromsøfjellene og det skal det mer enn en grinete politimester til for å stoppe arven etter Zapfe. Du rører her ved selve kjernen i vår nasjonale stolthet skisporten, som ligger til grunn for at vi er den stolte polar nasjonen vi var og er. Nansen hadde vel ikke kommet seg over Grønland i opptråkket spor. Uten denne trangen og viljen til å ta seg frem gjennom ukjent løssnø, hadde vi vært en fattigere nasjon.
Det har aldri vært så mye folk på fjelltoppene i Tromsø og Lyngen som nå, og flere vil det bli. For 5 ? 10 år siden traff du ingen på toppene på denne tiden av året, nå må du dele fjellet med flere titalls personer selv midt i mørketia på en middels gråværsdag. Enda det er så mye folk som driver med denne etter Fyhns mening farlige og uansvarlige aktiviteten, så er det ikke hvert år at noen trenger hjelp i fjellet i forbindelse med ras.
Er vi egoister som utsetter letemannskaper for risiko når de skal hente oss ut etter vi er omkommet, for skal vi komme ut med livet i behold fra raset så må kompisene mine gjøre det.Hjelpemannskapene kommer inn etter raset er gått, og er det fremdeles rasfare så går de ikke inn i området.
Kultur og lokalhistoriePolitimester Fyhn synes ikke å ha tatt inn over seg det dette faktum at samfunnet han skal vokte, utvikler seg. Han sitter tilbake og ser utover en gruppe han ikke forstår eller kanskje misunner, hva vet jeg, og bidrar kun med fordømmelse og intoleranse.Vi som driver på med denne edle form for skisport og naturopplevelse, burde slippe å bli utsatt for fundamentalistisk og urettferdig maktutøvelse fra påtalemakta, som tydelig viser tendenser til innhold av trangsyn og kunnskapsløshet.Eder, galle, svovel og sverting fra politimesteren skal ikke få stoppe meg fra å nyte off piste i urørt bratt snø i Troms.
