Forrige tråd
Neste tråd
Print tråd
Lidenskap for det ekstreme - en tankevekker!
#56651 07/02/2009 7:00 PM
Registrert: May 2011
Innlegg: 142
Tørr bak øra
OP Offline
Tørr bak øra
Registrert: May 2011
Innlegg: 142

I det de første små snøfnuggene treffer bakken, kommer de frem. Fra alle kanter trekker de ut fra sine mørke kroker for å ønske vinteren velkommen. De samles for å dyrke sin lidenskap videre, slik de har gjort i mange år. Det handler om å presse seg selv. Steg for steg. Med små, men målrettede skritt. Sprenge grenser. Konsentrasjon. Fokus. Motivasjon. Kreativitet. Utholdenhet. Styrke, mentalt og fysisk. Det handler om å se frykten i hvitøyet. Om å ta sjanser. Og om å lykkes, og å mislykkes. Det handler om å ALDRI gi opp, men heller bite sammen tennene og prøve igjen. Og det handler om å mestre noe. Men mest av alt, handler det bare om å ha det gøy.

I løpet av de siste tiårene har ekstremsport generelt utviklet seg voldsomt. Jeg stiller meg derfor ganske enkelt det store filosofiske spørsmålet: Hvorfor er det nettopp ekstremsport som har tatt det store skrittet? Som har stukket seg ut, gjort seg mer bemerket, og fått mer oppmerksomhet enn tidligere? Svarene kan være mange og tankevekkende:

Dette kan skyldes at verden rett å slett trenger å bytte ut tradisjonell, sidrumpa langrenn med noe i retning radikal frihetsfølelse og grensesprengende lykkerus. Å sveve 20 meter opp ned i 80 km/t, med kryssede ski, før du deretter planter skiene baklengs i landinga med et fornøyd smil om munnen, kan av mange oppfattes som litt mer spennende og interessant enn å labbe av gårde i en skog på utvalgte bortoverski, med 2 liter sikkel hengende rundt munnen.

Variasjon er en selvfølgelighet i dagens moderne og raskt utviklende verden. Det samme år etter år, blir for kjedelig, og vips, folk går lei. Det kan også være en trend og en mote. Noe som er forferdelig populært en periode, men som etter hvert vil dø ut. Eller det kan skyldes at sport generelt i sin iver etter nye rekorder og større prestasjoner ganske enkelt er veldig lett påvirkelig, noe som resulterer i utvikling og forandring.

Dette er ingen hat-tekst eller noe forsøk på å henge ut, og skrive negativt om enkelte idretter. Men det er et ubestridelig faktum at nye, uvanlige og ekstreme ting interesserer de som sitter foran TV skjermen, de som surfer rundt på nettet, eller de som sitter på do med ei avis i hendene. Men akkurat! Følg tankerekken min, tenk tanken: Hvor ofte er det egentlig du finner en åtte siders artikkel om ekstremsport i sportsbilaget til VG? Hvor ofte er det vårt lokale idrettslag setter av tid og ressurser til ekstremsportutøverne, som kanskje er den gruppen av aktiv ungdom som frem til nå faktisk har fått veldig lite, eller ingenting, ikke så mye som en spade. Jeg tør å sette frem den påstanden at idrettslagsledere ikke ser eller har sett etter de medlemmene som er ekstremsportutøvere. Her gjelder det å kalle en spade for en spade!

En tankevekker er det at sport går inn under kultur. Det nasjonale kulturdepartement bevilger penger til idrett. Kulturkontoret i kommunene har oversikt over idrettsungdom, og hva vet vel de om ekstremsport som jibbing og snowboard? Lite vil jeg tro, men de er alle velkommen til å ta en titt inn i vår verden, etter det tror jeg kulturbegrepet deres vil få et annet innhold.

Selvfølgelig. Folk har forskjellige interesser. Ikke alle synes håndball er like interessant som fotball, og noen foretrekker svømming i stedet for langrenn. Ingen er like, og derfor er det et ganske vidt spekter av idretter og sporter som skal vektlegges. Men som idrettslag og ansvarlig for tilretteleggelse av arenaer hos bygdas mange sports entusiaster, enten det er vakumpakkede, kondomdraktkledde skiskyttere, eller «småtøffe» posekledde jibbere og snowboardkjørere, bør de i det minste likestille og prioritere alle behov LIKT!


Hurra for foruminnlegg med mening!
Arne Alex #56652 07/02/2009 9:48 PM
Registrert: Sep 2013
Innlegg: 274
Entusiast
Offline
Entusiast
Registrert: Sep 2013
Innlegg: 274

Gode poenger, og vitkige spørsmål. Ting utvikler seg, og mange har innsett at det vi driver med (ski og snowboard utenfor de tradisjonelle rammene) er et stort miljø som bør dekkes. (også med tanke på penger)

Men, en kommentar på kulturstøtte og idrettsnorge.Norge bruker jo mye penger på idrett og annen kultur, noe jeg er en stor tilhenger av. Det er i mine øyne også vitkig å føre videre andre idretter og beholde bredden. Men hva med jibbing?

Det har seg slik at sporstnorge støtter organisert idrett. Der "organisert" er et stikkord, og det er rart at andre ikke har tatt tak i det før nå i det siste. NTF kom nettopp på banen for å representere de jibbeglade og fjellglade skikjørerene, og det er på tide, for NSF har ikke prioritert oppfølgning av jibbing på jibbingens premisser. Derfor må folk samles om felles interesser. Det handler om å få prioritet, og i Norge prioriteres organisert idrett.

Neste spørsmål kan være: "hva innebærer det å bli medlem i en interesseorganisasjon" (klubb, forbund osv) Vel, det spørs jo helt og holdent på forbundet, men det er fult mulig å være alt fra passive til aktive medlemmer uansett. Å gi sin støtte, bli et medlem for å støtte sine interesser er uansett konstruktivt. Større prioritering på tv, mer penger i omløp, flere og bedre konkurranser, bedre parker, mer pr, nye kjørere, muligheter for støtte til klubber som har lyst til å få bedre elementer i sin lokale park osv. Det er rett og slett mye å vinne.

Men, la det være en diskusjon blant alle på hva miljøet har interesse av! For miljøet er ikke bare de beste, det er alle brukere!


Lidenskap for organisering?
Arne Alex #56653 08/02/2009 3:13 PM
Registrert: May 2011
Innlegg: 5
Fersking
Offline
Fersking
Registrert: May 2011
Innlegg: 5

I forbindelse med opprettelsen av det nye Twintipforbundet har det vært mye diskusjon om hvorvidt det kan lykkes å organisere jibbere/frikjørere i et samlet forbund og få til noe konstruktivt for miljøet. I følge Skiforbundet er vel svaret nei. Gjerne med store bokstaver tilogmed. Begrunnelsen om at miljøet er for lite er vi sikkert enige om at er helt på trynet, da andelen jibbe- og freerideski i heiskøene rundt om i landets alpinanlegg er vel så stor som andelen racingski - og da tenker jeg på de dagene racinggjengen har trening og faktisk er tilstede. Og dessuten, er det ikke noe som heter Snowboardforbundet? Som er ut til å funke, på tross av baggy bukser og mangel på innsikt i gleden av å ha Phenix-merket på lua og stoppeklokke rundt halsen?

Skal vokte meg litt for å dra frem Snowboardforbundet som argument her, da jeg egentlig har lite peil på hva de gjør og hvor mye de betyr for den jevne brettkjører, som ikke er i norgestoppen og har sponsa underbukser. Men det virker likevel fornuftig at den norske jibbeeliten på ski også skal ha en tilsvarende organisasjon, når sporten er på multimillionnivå og x-games har fått kranglet til seg sendetid på NRK.

Uansettt: Greia her er at Twintipforbundet har fått stempel her på FF-forumet som en frelserkirke som skal gjøre verden bedre for alle jibbere på hobbynivå. Ikke for å være frekk mot noen, men flertallet av de som stemte "Ja, jeg vil organisere meg" på poll'en her på FF for en liten tid tilbake er vel kanskje ikke på toppen av invite-listen til x-games?

I fare for å henge meg selv ut som den typiske ekstremsportegoisten som hater alle som driver med samme idrett som meg, fordi alle de bra spot'sene blir opptatt osv, har jeg følgende statement å komme med:

Freeride handler ikke om organisasjoner og lagsmøter!

Det handler derimot om å dra med seg venner ut dit ingen har kjørt før, bygge sitt eget hopp og kjøre sine egne linjer, gå på trynet og ha det gøy, og finne ut av ting selv. Ikke om faste treningstider, instruktører og medlemskontigenter.

Det bør vel riktignok gjøres klart at dette ikke er annet enn min egen definisjon, av det kommersialiserte og mye misbrukte ordet freeride. Dersom folk vil organisere seg, er det helt flott, da jeg fullt ut støtter folks frihet til å drive idrett akkurat som de selv vil. Det jeg riktignok vil ha meg frabedt, er syting om at alle bør organisere seg. "Dersom du hadde gjort som oss og meldt deg inn, hadde anleggene satset mer på sporten vår, etc etc." Tullprat, markedskapitalismen holder liv i heisene og terrengparkene så lenge det er interesse blandt brukerne, organiserte eller ikke. Halve gleden med å drive med en ekstremsport er friheten og ikke minst følelsen å være en del av noe litt utenom det vanlige, drive med noe bare du, dine venner og en håndfull andre gjør, og som det går an å skryte litt av på byen. Mer seriøst trening og lagsarbeid tar vi igjen i den lokale fotballklubben eller hva det nå måtte være. Visst kan ekstremsport organiseres, men da forsvinner dessverre noe av sjarmen.


hmm...
Arne Alex #56654 09/02/2009 11:51 PM
Registrert: May 2011
Innlegg: 142
Tørr bak øra
OP Offline
Tørr bak øra
Registrert: May 2011
Innlegg: 142

mange tankevekkende meninger her... noen flere?



Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 4767 Nydalen, 0421 Oslo | Tlf: 22 04 46 00
Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Redaktør: Henning Reinton | Nettredaktør: Tore Meirik
Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen | Salgskonsulent: Magnus Utkilen | Prosjektleder: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Daglig leder: Audun Holmøy Røhrt | Nettsiden er utviklet av Fri Flyt Byrå