Forstrakk indre leddbånd i kneet og røska vel av noen fibre rett før jul 2000. Etter 5 uker med hvile, føltes det relativt greit å gå på, og jeg våga meg ut på ski. Hadde tenkt å ta det med ro, men en perfekt preppa halfpipe blei for fristende. Dro på litt for mye, landa litt skeivt, og vips så var det like ille igjen.
Etter fem nye uker med hvile, hadde jeg lært leksa, og begynte svært forsiktig, for så å trappe gradvis opp det som var igjen av sesongen. Dessverre blei det aldri helt bra igjen. Det er fortsatt slakt, så kneet er ikke så stabilt når det gjelder utovervridning av leggen som det var før. Derfor kjører jeg fortsatt alltid med støttebandasje på kneet tre år etter.
Moralen er enkel: Knær er skumle greier, la dem få tid til å komme seg etter en skade. Støttebandasje er heller ikke å forakte, ihvertfall ikke de 3-4 første turene etter rekonvalesens.