Er det flere som har det sånn som meg... Jeg kan se de værste bilder fra krig, og av sultende barn fra Croatia. Ifra borgerkrigen i Angola...osv. Men jeg får en tåre i øyenkroken når jeg ser naturfilmer. Filmer om personer som brenner for det de elsker å gjøre, om det så er å stå på ski, surfe, klatre.... Og de gjør ALT for å gjøre det det! Å leve en sånn livsdrøm er kanskje umulig for de fleste, men er ikke det litt av vitsen med en drøm...? Klarer meg med 120dgr i året på snø jeg for min del. Men har jeg blitt følelseskald, eller må jeg rett og slett bare flytte til Charmonix...?