Enig med Ole og TB her.
Selv går jeg sykepleie med det mål å videreutdanne meg i anestesi/intensiv etterhvert. Det fine med en slik utdanning er at du alltid får jobbe, hvor enn du er i Norge og eventuelt Europa og verden (i USA og Canada må en riktignok godkjennes i hver enkelt stat). Nord-Trøndelag er forøvrig Norges eneste fylke hvor de har full dekning av sykepleiere. Nord-Trøndelag er ganske flatt.
Min plan er da å jobbe et halvt år av gangen, spare penger, og dra på tur. Tur er bra. Penger kan være jævla fint det, bare en får brukt dem på noe en har lyst på, og at man har tid til å få glede av dem.
Nå er jeg 22, og med andre ord har jeg en god del år på meg før jeg må tenke på å etablere meg som "voksen". Det vil da si en god del år med reising og jobbing. Når tiden kommer og jeg skal roe meg ned, vil jeg gjøre nettopp det.
Økonomi og markedsføring er sikkert interessant og greier, og det er gitt fra starten av at du kommer til å tjene mer penger på det enn som sykepleier (det gjør vel de fleste), men hvem faen har lyst til å sitte i en bank?** Om du har egne ideer til et foretak er vel dette veien å gå, det sier seg selv. Har to kompiser som går entreprenørskap på BI, og disse vet jeg kommer til å lykkes med et eller annet, for de er noen kreative jævler.
**Noen vil vel hevde at å sitte i en bank er langt bedre enn å tørke blod og skifte bandasjer, men jeg trives med det jeg gjør, og det er temmelig sikkert mange som trives som kundebehandler/konsulent i bank, så det er ikke meningen å være nedlatende der. Heller ikke nødvendig å være nedlatende overfor håndverkeryrker eller helse-/sosialyrker. De fleste av oss gjør det vi gjør fordi det er praktisk for eget vedkommende.
