Jeg har kjørt utfor i Kvitfjell flere ganger (både NM, som prøvekjører i WC og masse treninger), men har nå gått over til jipping. Når jeg var prøvekjører var bakken vannet og det var klink is hele veien. Men vil si at jeg har vært mer nervøs før jeg skal ta nye triks i parken enn på toppen av utforløypa, ikke for det at det er noe farligere, men fordi det er noe jeg ikke mestrer. Jeg mener det er mer mestringsfølelse det går på, enn det å ha så jævlig mye guts. I Kitz. og Wengen har løperene noen år hastigheter opp mot 160 km/t, på is!! så det er klart at en viss guts må til (jeg hadde sikkert ploget ned Kitz). Og det er klart at du må ha guts for å dra på på store hopp. Men de fleste av oss hadde ikke gjort det uten en viss grad av mestringsfølelse/tro på at du greier det/skills. Også finnes det de av oss som drar på uten noe skills, og ikke tenker på konsekvensene. Disse blir da også skadet etterhvert. Blablabla, det er ble langt innlegg...
