Friflyt forum Snikksnakk Hva er egentlig rett pris på brukt utstyr?

Det kan være ganske interessant å se hva folk selger utsyret sitt for. Det er tildels ganske store forskjeller i hva folk ser ut til å mene er rett pris på brukt utstyr. For å illustrere kan man eksempelvis se at noen selger duke bindingen sin for 3000;, andre for 2000. den ligger vel på ca 4000; i veiledende pris. På bruktmarkedet her nå ligger det tre par k2 coomba nylig lagt ut til salgs. Et par med jester, et par med duke + feller og et par med diamir freeride. De har alle forskjellig pris brukt, men skal vel egentlig ligge ca likt i nypris, i alle fall i følge veilednde pris. En interessant ting jeg har merket meg er at hvis man går ut fra spesialiserte brukmarkeder som her på friflyt og til et mer generelt som f.eks finn.no, så har prisen en klar tendens til å stige. F.eks er det en der som nå selger et sett norøna lofoten bukse o jakke "pent brukt" til kun ca. 21% under veiledende pris. Jeg er sikker på at de fleste kunne fått en tilnærmet lik pris i butikk, da med full reklamasjonsrett på kjøpet. Kan nevne flere eksempler på prisforskjell i fleng. Men hva er egentlig rimelig å kreve for et brukt produkt. Man må jo slå av på prisen, men man må skal jo ikke gi utstyret vekk heller. Hvor mye det er brukt spiller selvfølgelig inn, men hva er egentlig "pent brukt"? Må man ta med i betrakningen at man kan skaffe mye av utsyret mye billigere i utlandet, enn det som er veiledene pris her i Norge? Marker duke kan skaffes fra for eksempel Telemar-pyrenees for under 3000;. Hvis man tenkte seg at et rimelig avslag på brukt utstyr er 50%, så ville det bety at man måtte selge dukene sine for ca ca 1500 kroner hvis man tok utgangspunkt i T-P prisene . Men hvis selgeren opprinnelig hadde kjøpt de i Norge til veilende pris på 4000;, så ville han/hun i realiteten ha "tapt" godt over 60%. Så hva skal man ta utgangspunkt i? Det er vel rimelig å anta at de færreste ville ha kjøpr dukene sine brukt for 3000;, når de kan få de billigere og helt nye fra utlandet, så sånnsett regulerer det seg vel litt selv; får man ikke selgt det for en viss pris, så må man ganske enkelt gå ned i pris. En annen ting som jeg har observert på f.eks. bruktmarkedet her er utsyr som ligger bemerkelsesverdig lavt i pris. Disse har ofte en tendens å komme fra folk som har en eller annen spesial-deal. Det er jo et røverkjøp for den som snubler over en slik annonse, men skal disse bestemme veiledende bruktpris? Hvis Kari har fått sponse et par Macdaddy Raw ski og selger dem for 2500; med 2500% i fortjeneste, må da Ola, som kjøpte de i butikk for 8000; også selge dem for 2500 med et tap på nesten 70%. Det er ikke godt og si, og markedet har jo en tendens til å bestemme, så; hva synes egentlig folk der ute?

Dette har mye med en blanding av fornuft og erfaring å gjøre. Markedet rår, og dette har bl.a. med de små innputt kamerater og media gir.

Jeg er selv godt opp i årene med nå voksne barn og har vært gjennom mye av dette.

Selv har jeg altformye utstyr, ikke bare innen ski, men kan nevne at jeg har 4 par nyere (fra spesialslalom til løssnø) ski enn favorittskiene mine som er Atomic racing storslalomski. De selger jeg aldri. 1) får ikke tilsvarende i dag. 2) Får nesten ingenting for dem i dag selv om de er topp preparet og fremstår som nye!

Det er ikke fornuften som styrer prisene på bruktutstyr! :wink

Dette var en fin tråd og noe jeg er litt opptatt av selv..

Jeg selger ofte utstyr her selv. Dette er ting som jeg får gratis og når jeg er ferdig med å bruke det selger jeg det billig. Noen ting bruker jeg aldri engang før det blir solgt. Dette er ren netto for meg, da jeg aldri har gitt noe for det. Eksempelvis kan jeg selge jakker som koster 2000 veil for la oss si 700 kr. Latterlig billig kanskje, og kunne fått 1000 for de, men mere lettsolgt når det er noen hundrelapper billigere og jeg har en bra fortjeneste uansett..

MEN, når man selger brukt skiutstyr så er jeg av den oppfatning at man ikke kan tenke på hva man en gang i tiden ga. For de som har hatt et snev av bedriftsøkonomi noen gang så er "sunk-cost" kanskje et velkjent begrep. Det du engang gav for skia eller jakka eller bindingene dine, kan ikke og skal ikke spille noen stor rolle for hva du selger det for idag. Et par ski er en bruksting, noe som taper seg i verdi etter en stund, og når det kommer nye modeller etc hvert år, holder ikke disse tingene seg i verdi veldig lenge. Dette er et marked på lik linje med alle andre marked - tilbud og etterspørsel. Folk kan være villige til å betale 5000 for årets modell av noe, men bare 2500 for fjorårets, uansett om de er så gode som nye. Noen tenker sånn. Man kan jo være heldig å finne noen som gir i overkant mye for brukt utstyr, og kan være villige til å betale nesten nypris for brukte ting, da er man heldig og kjøperen man handler med er ofte rimelige blanke på dette.

Litt på siden, men hadde ikke merkene kommet med nytt design osv hvert år hadde folk beholdt tingene sine lengre.. Se på Whiteout. Er man opptatt av å ha siste modell av alt så bytter folk gjerne skiklær hvert år. Selger sitt gamle for gjerne 50-60% mindre en det man gav og går på den måten med veldig tap fordi man vil bytte så ofte for å ha det siste til en hver tid. Men kjøper du f.eks en whiteout cosmonaut jakke til 5000 kr så kan man ha den i 2-3 år uten å måtte bytte den for å fortsatt kunne ha det siste nye.. Fordi Whiteout beholder samme designet, fargene osv flere år på rad.. Altså cosmonaut jakka du kjøpte ny ifjor er helt lik den som er i år..

Dette ble mye bla bla bla, veit ikke helt hva jeg mener oppe i dette, men hovedpoenget er at jeg ikke tenker på hva jeg taper på utstyret mitt når jeg selger det igjen, men mere på hva er realistisk at jeg kan få. Gav jeg 5000 for skia mine, så er det ikke noe vits i å tenke at man tapte 2000 kr, når jeg nå bare får 3000 for de. Da har man tjent 3000 og ikke tapt 2000.

Riktig pris er den prisen noen er villig til å betale.Har du fått skia av moren din er det ingen grunn til å gi dem bort gratis. Mange har arvet boligene sine, men har likevel ikke problemer med å ta markedspris når de selger huset.Selvfølgelig har vi skinerder en fordel når det gjelder å få tak i ting rimelig, men så bruker vi mye tid på orientere oss i markedet også.Jeg vil imidlertid ta avstand fra å lure de uvitende og selge dritt dyrt. Dette overlater jeg til sportsbutikkene.

Altså, du agrumenterer bra, Ivar, og jeg ser forsåvidt poenget ditt. (Jeg gjør det)

Men hvis man gav kr 5000,- for en bruksgjenstand i f.eks 2008 og så selger den for kr 3000,- i 2009, så tror jeg tankegangen om at man da har tjent kr 3000,- kun er mulig i et land som Norge (hvor de fleste, og i alle fall de fleste som driver med skisport, siden det koster, har det bra økonomisk)

Vi er jo et av de virkelig fremtredende bruk og kast-samfunnene i verden, og dermed så er det nok for de fleste helt greit å selge en eiendel ganske rimelig, siden man har det bra og romslig økonomisk.

Men, man har ikke tjent penger på bruksgjenstanden (i dette tilfellet skiparet) man selger!

Man har tapt penger i forhold til kjøpssummen!

Det er et uomtvistelig faktum man ikke kommer utenom

Men, så klart, man har (trolig og forhåpentligvis) brukt utstyret som selges, og dermed sitter man igjen med (igjen, forhåpentligvis) gode minner, og dette har jo så klart vel så mye egenverdi som pengene man opprinnelig investerte i utstyret.

Jeg er veldig for at brukt utstyr skal få forlenget sin brukstid gjennom videresalg når den som har hatt det av en eller annen grunn vil bytte det ut. Det er blant annet å se som et lite tiltak mot bruk og kast samfunnet. Men man må som selger, mener jeg, ikke tenke at dette skal jeg ha så mye som mulig for sånn at jeg sitter igjen med mest mulig. Man må finne en rimelig pris, for selv om jeg ikke synes det blir heeelt rett å si at man "tjener" penger på å selge utstyret sitt, så må man ikke glemme at man selger utstyr man faktisk har brukt. Utstyret er dermed ikke nytt, og den som kjøper det får også med de bakdeler det måtte medføre. Men hva som så er rimelig pris er jo ikke alltid så lett å si. Blant annet spiller som sagt det faktum at man som bruktselger konkurrerer med salg på butikker (for de bruker jo også å ha slag på "gammelt" utstyr) og utenlandske nettbutikker m.m. Det går jo blant annet på å faktisk få det solgt, og også, mener jeg, å være rimelig i den forstand at man burde ta det med i bterakningen at man ikke kan tilby alle de rettigheter og reklamesjonsretter m.m som en butikk kan. Brukt utstyr er brukt utstyr, t.o.m om det ikke har blitt brukt, hvis man skjønte den.:winkJeg har selv en gang opplevd å sett på en bruktbil å på spørsmål om hav han skulle ha for den sa han: "vel jeg gav 15000 for selv, så da må jeg vel ha en 16-17000" ja, for han ville jo ikke selge med tap...