Det kan være ganske interessant å se hva folk selger utsyret sitt for. Det er tildels ganske store forskjeller i hva folk ser ut til å mene er rett pris på brukt utstyr. For å illustrere kan man eksempelvis se at noen selger duke bindingen sin for 3000;, andre for 2000. den ligger vel på ca 4000; i veiledende pris. På bruktmarkedet her nå ligger det tre par k2 coomba nylig lagt ut til salgs. Et par med jester, et par med duke + feller og et par med diamir freeride. De har alle forskjellig pris brukt, men skal vel egentlig ligge ca likt i nypris, i alle fall i følge veilednde pris. En interessant ting jeg har merket meg er at hvis man går ut fra spesialiserte brukmarkeder som her på friflyt og til et mer generelt som f.eks finn.no, så har prisen en klar tendens til å stige. F.eks er det en der som nå selger et sett norøna lofoten bukse o jakke "pent brukt" til kun ca. 21% under veiledende pris. Jeg er sikker på at de fleste kunne fått en tilnærmet lik pris i butikk, da med full reklamasjonsrett på kjøpet. Kan nevne flere eksempler på prisforskjell i fleng. Men hva er egentlig rimelig å kreve for et brukt produkt. Man må jo slå av på prisen, men man må skal jo ikke gi utstyret vekk heller. Hvor mye det er brukt spiller selvfølgelig inn, men hva er egentlig "pent brukt"? Må man ta med i betrakningen at man kan skaffe mye av utsyret mye billigere i utlandet, enn det som er veiledene pris her i Norge? Marker duke kan skaffes fra for eksempel Telemar-pyrenees for under 3000;. Hvis man tenkte seg at et rimelig avslag på brukt utstyr er 50%, så ville det bety at man måtte selge dukene sine for ca ca 1500 kroner hvis man tok utgangspunkt i T-P prisene . Men hvis selgeren opprinnelig hadde kjøpt de i Norge til veilende pris på 4000;, så ville han/hun i realiteten ha "tapt" godt over 60%. Så hva skal man ta utgangspunkt i? Det er vel rimelig å anta at de færreste ville ha kjøpr dukene sine brukt for 3000;, når de kan få de billigere og helt nye fra utlandet, så sånnsett regulerer det seg vel litt selv; får man ikke selgt det for en viss pris, så må man ganske enkelt gå ned i pris. En annen ting som jeg har observert på f.eks. bruktmarkedet her er utsyr som ligger bemerkelsesverdig lavt i pris. Disse har ofte en tendens å komme fra folk som har en eller annen spesial-deal. Det er jo et røverkjøp for den som snubler over en slik annonse, men skal disse bestemme veiledende bruktpris? Hvis Kari har fått sponse et par Macdaddy Raw ski og selger dem for 2500; med 2500% i fortjeneste, må da Ola, som kjøpte de i butikk for 8000; også selge dem for 2500 med et tap på nesten 70%. Det er ikke godt og si, og markedet har jo en tendens til å bestemme, så; hva synes egentlig folk der ute?
