Da jeg var liten faen på 4 og stod på planker som var en snau meter, visste jeg helt villt godt hvor jeg ikke skulle sette meg ned (takker muttern for det). At folket i dagens anlegg gir totalt faen i skivettreglene (som jeg memoriserte som liten, etterson det ikke var annet å ta seg til i heiskø) bør være en risiko de må ta på egne skuldre. Jeg husker fortsatt et punkt som pressisere at dersom du skal sette deg ned i en bakke, skal det være synlig og heeeelt i utkanten/siden av bakken.Jeg har alltid ment og mener fortsatt at hvis man er dum nok til å sette seg under et heng, i en løype hvor høy fart er mye brukt, må man motta og godta en eventuell kreasjon av nytt rasshøl, ved hjelp av en annens skitupp.Det største problemet ligger dog ikke hos familiene som overraskende nok kjører med poden i bånd (som en hund, disse styrer jeg langt unna og viser ekstrem forsiktighet rundt. Heller ligger problemet hos de superhippe tenåringene som sitter og "chillern tært fett" rett under et heng. Så her kommer følgede advarsel til sistnevnte; setter du deg uoversiktelig til, i en svart løype skal du ikke se bortifra at du kan komme til å møte meg (eller en likemann), og gjør du det, kan du også regne med at jeg er ute av syne og bortevekk før du rekker å si "sesam stasjon".
