Og si at film er overlegent i forhold til digitalt når det gjelder å gjengi snø er ikke riktig. Det handler om kunnskap for å kunne utnytte potensialet som er i et DSLR fullt ut. Faktum er at de fleste DSLR på markedet i dag har høylysdynamikk på høyde med negativ fargefilm, dvs. bedre enn dias. For å hente ut dette potensialet er det flere ting som er viktig, men de to sentrale faktorene er å eksponere "riktig", og korrekt konvertering/etterbehandling i photoshop. Å eksponere "riktig" i denne sammenhengen vil si at man tilpasser eksponeringen så ingen deler av histogrammet faller utenfor høyre vegg. Hisogrammet skal ideelt sett gå helt til kanten mot høyree vegg, men ikke klatre på denne. Da har du et best mulig utgangspunkt for konvertering av bildet. (man bruker naturligvis RAW-format til opptak) til TIFF. I konverteringen setter du fargebalanse og tar andre grovjusteringer på lys og kontrast. Deretter åpner man bildet i Photoshop, for å ta de siste finjusteringene. Verken i konverteringsprogrammet eller i photoshop rører man andre verktøy for justering av lys og kontrast enn curves. ( ved justeringer i curves vil man ikke forskyve endepunktene på histogrammet, og dermen ta vare på all billedinformasjonen man har fra opptaket). Curves er et vanskelig verktøy å beherske, men når det sitter, lurer du på hvordan du har klart deg uten. Dette er den enkleste veien til et DSLR bilde med høy detaljrikdom i snø. Ønsker man enda bedre dynamikk i snøen kan man konvertere flere forskjellige TIFF filer fra samme RAW-fil, for så å fusjonere disse ved hjelp av layermasks i Photoshop. Det er tidkrevende arbeid, ja. Men resultatet er bedre enn det man oppnår med dias, hvis man gjør dette riktig.
Når dett gjelder oppløsning er det ikke tvil om at Velvia 50 scannet på trommelscanner eller tilsvarende slår oppløsningen man henter ut fra det DSLR med 6-8 megapixler oppløsning, på ISO 100. Men når man nærmer seg ISO 200 på digitalt, og er nødt til å bruke f.eks Sensia 200 for å få raske nok lukkertider til å fryse bevegelser er situasjonen en helt annen. Fra 200 og opp er det nemlig digitalkameraet som har høyest oppløsning og detaljrikdom, og fra 400 og opp blir dette bare mer tydelig. Er man over på High-end DSLR, eller mellomformat med digitalt bakstykke er saken en helt annen. Da kan bare den stakkars rullen med Velvia gå å legge seg, da sammenligner man ikke digitalt mot 35 mm lenger, da sammenligner man digitalt med mellomformat (dvs. 6x6, 6x7, 6x9 osv), og også enda større format som 4x5".
Det at man fortsatt klamrer seg til dias hos flere av magasinene har mer med innarbeidet arbeidsflyt, og tildels store utstyrsinvesteringer/kunnskapsløft for å kunne utnytte de nye mulighetene fullt ut, i tilleg til kortere nedskrivingstid før utstyr er utdatert.
Må tilslutt legge til at jeg utelukkende bruker film privat, men det er på grunn av personlige preferanser, og ikke kvalitet. 
På jobb er det digitalt som gjelder.
Bergo
