For bilder med snø som arbeidsområde er ikke digitale fotoapparater i nærheten en gang når det gjelder å gjengi snøkontrast og skygger. Problemet er at digitale kamera leser snø som fargen hvit, og følgelig blir det lett utbrent og svært detaljfattig. Til dags dato finnes det ikke et eneste digitalt speilreflekskamera som er i stand til å konkurrere med filmbaserte speilreflekskamera når det er snakk om snø og mye lys. Det er ikke uten grunn at alle ski- og snowboardmagasiner foretrekker film (dias) fremfor digitale bilder. Selv de mest ihuga digi-diggerne innrømmer at et trommelscannet dias knuser alt digitalt. Prøv selv med en Velvia-rull i filmkameraet ditt, og ta det samme bildet med et digitalkamera. Etter scanningen vil du se at forskjellen er natt og dag. Jeg understreker at jeg nå snakker om bilder som taes med snø som arbeidsmiljø, men selv skyer er et kjempeproblem for digitalkamera. For en studio- eller naturfotograf duger selvsagt digitalt til det aller meste, og det er utvilsomt betydelig billigere og letter arbeidsflyten (selv om de fleste digitalfotografene bruker mer tid i etterarbeid på Photoshop enn å ta bilder). Men til ski/snowboardfotografering er dias og film det definitive førstevalget. Kvalitetsmessig overlegent, men dessverre betydelig dyrere.
Trekk gjerne parallellen videre til ski- og snowboardfilmer. Selv med HD-produksjon er man ikke i nærheten av å få de samme fargene og detaljene i 16mm film. Ikke uten grunn at filmselskapene fortsetter med 16mm (og endog 35mm), selv om kostnadene er hundre ganger så store som ved DV og HD. Snø er og blir en utfordring som den digitale verden ennå ikke klarer å håndtere.
