Var muligens litt kjapp i vendingen der... Er ingen politiker eller spes. belest på Cubansk historie, men naturligvis kjenner jeg til skitne og rufsete sider ved Cubas historie og cubanernes hverdag. I og med at jeg aldri har vært der selv, kjenner jeg landet kun gjennom mine cubanske bekjentskaper og norske venner som har vært der mye. Kanskje er det sånn at cubanere blir ekstremt cubanske og roser hjemlandet opp i skyene når de ikke er der? -omtrent sånn som mange nordmenn har en tendens til å bli erke-norske i utlandet?

Om Castro samlet folket eller ikke, det er uansett en kjennsgjerning at mange cubanere er takknemlige for revolusjonen og setter sin lit til regimets leder/-e den dag i dag. At Castro "samlet" folket med makt, og at cubanere på Cuba etter vestlig målestokk ikke har politisk frihet hverken fysisk eller meningsmessig, er noe jeg naturligvis skulle ønske var annerledes. Har du behov for å diskutere dette videre, tar jeg gjerne opp tråden via FF-mail. Hadde vært interessant, for det høres ut som om du har mange og fornuftige meninger om dette!

(Lenge siden denne forumtråden ble startet. Mye er skjedd på Cuba siden den gang, og jeg fikk heller ikke til noen tur denne sommeren...)