Det er helt sant. Går det galt har man et problem. Om man kjører i 100km/t på motorsykkel eller en eksponert snørenne kan det ha ganske ekle konsekvenser. Men det er en følelse som får oss til å virkelig leve folkens. Følelsen av å utfordre naturen, og mestre den. Noen ganger går det galt, men ingen av oss som driver med dette vil unnvære følelsen. Man kan ikke regulere folks følelsesliv. Man kan ikke regulere seg vekk fra at folk oppsøer potensielt farlige situasjoner. Man kan ikke velge om man får hjerteinfarkt eller ikke. Får man det stiller samfunnet opp med behandling. Det går over skatteseddelen. Det deilige med norge er at man yter etter evne og mottar etter behov. Så også når det gjelder evt regninger etter "ekstremsportuhell". Jada, noen utfordrer mer enn andre, og driver med farligere ting enn resten av oss.Med større risiko. Jeg mener at det er en menneskerett og utfordre naturen på forskjellige måter. Og at det ikke kan settes noen grense for hva som er innenfor "det akseptable". Jakt er lov og allment akseptert, men en bortkommen jeger koster sikkert like mye i leting/redningsaksjon som mye annet. Hvilke kriterier skal man legge til grunn for hva som er lov og ikke lov? Slutt med tullete debatter om aldersgrenser for alt mulig. Staten har vel allerede tatt seg av det meste der. Ut i skogen opp i fjellet! Let etter det som er gøy, utfordrene og spennende. Denne tråden på friflyt er definitivt ikke det!
