Hvis du tror at telt-turisme til et av verdens mest fjerntliggende strøk er noe som kan gi næringsgrunnlag for et hardt truet kystdistriktssamfunn, så har du jammen lite peiling på turisme. De turistene som kommer til Lyngen i dag har med seg medbragt kost og losji (telt og hermetikk), og det samme gjelder for fisketurismen på sommeren (bortsett fra at de leier noen rorbuer). Alle reiselivsaktørene i Lyngen er fortvilet over at ingen legger igjen penger i tradisjonell servicenæring. Hemsedal og Trysil har fått det til, fordi de har et reelt tilbud og en infrastruktur, men ingen av de stedene er på noen måte unike. Oppdal er som skisted mye bedre, men de svikter på servicetilbud både i og utenfor bakkene. Det unike med Lyngen er kombinasjonen vakre og råe fjell med fjorder og hav, og man faktisk kan ha en sesong som varer til langt utpå sommeren (yes, sommerskikjøring i shorts klokka 4 på natta i midnattsol er fullt mulig), og det vil være unikt i verdenssammenheng. Skal man trekke betalingsvillige turister til Lyngen (altså, ikke du i rød anorakk på topptur med medbragt telt og suppepose), så må man nettopp spille på det unike også i selve tilbudet. Et eller flere vakre fjell er ikke et tilbud i seg selv som skaper etterspørsel, men det er rammebetingelsene og tilretteleggingen rundt som er avgjørende. Det er nettopp dette unike som Lyngen KAN bygge videre på gjennom en begrenset kommersialisering i form av et avgrenset område. Hva er 150 km2 av 2000 km2 i denne sammenhengen? De som vil kjøre heis eller fly heli kan gjøre det på sitt lille isolerte område, mens de som vil gå toppturer og nyte fjellet i ro og mak har altså 1850 km2 å boltre seg på. HVA FAEN ER DA PROBLEMET??? Joda, det finnes de få som skriker JÆVLA høyt og vil kreve enerett på bruk av naturen, og som vil verne ihjel alt som heter øde norske fjell. Jeg er selv en topptur-entusiast som synes det er fantastisk å ferdes i norske fjell, og jeg har mange topper i Lyngen på min kappe, men jeg er heller ikke så trangsynt at jeg dermed forlanger at alt skal vernes for slike som meg. Jeg har vidsyn nok til å forstå at det faktisk er mulig å skape et tilbud til alle dersom man regulerer litt fornuftig. I løpet av 5 vintre og nærmere 70 toppturdager i Lyngen har jeg til gode å se et eneste menneske eller et dyr, og ingen skal komme og fortelle meg at Lyngsalpene er for lite til at en del av område skal kunne kommersialiseres innenfor et begrenset omfang. Jeg har studert reiseliv i en del år, og kan påberope meg en viss kompetanse på området. På New Zealand har myndighetene totalvernet store områder, men de har også hatt vett nok til å regulere noe til kommersialisert vinterturisme, herunder heliskiing. Og dette fungerer 100%. Sveitserne og Italienerne har også avsatt noen områder til heliskiing, og det fungerer også helt perfekt. Alle som vil gå topptur i ro og fred (og de er det mange av i Sveits og Italia) vet hvilke områder de bør unngå, men likevel har de 99,99% av landets fjellområder å boltre seg på. Altså, det finnes flere bevis på at man kan forene flere interesser og skape en bærekraftig turistnæring i distriktet bare man regulerer fornuftig. Verningen av Lyngen kan ikke karakteriseres som spesielt fornuftig slik den nå er gjort, og det setter en effektiv stopper for alt næringsgrunnlag innenfor turisme og servicenæringer for all fremtid. Dessverre. De få sjelene i Troms Turlag med venner er nok strålende fornøyde som får ha kjæledeggen sin helt for seg selv, men neppe de som lever der oppe og ser at jordbruks- og fiskenæringen går til dundas om noen år. Hva da?
