er det et behov for en nasjonal avklaring når det gjelder dette spørsmålet, siden dagens praksis innebærer at vedtak fattes og avgjørelser tas på ulike grunnlag og med ulikt resultat på forskjellige steder i landet. jeg ser ikke hvordan situasjonen i lyngen er annerledes enn de siste årene, hvor man tross alt har fått dispensasjon.
sauda og røldal vs. lyngen? finnes det en grunn til at fylkesmannen kan godta heliskiing mot betaling fra den enkelte kjører i røldal, mens tilsvarende instans ikke kan godta msp"s opplegg i lyngen? instinktivt virker jo opplegget i røldal langt nærmere det man ønsket å unngå gjennom heliski-paragrafen enn det msp-opplegget i lyngen ser ut til å være. hvorfor det? jo, jeg tror ikke jeg får være med msp-helikopteret opp på toppen bare ved å stille opp og betale tre hundre spenn...
jeg ser ikke argumentet her, rett og slett fordi det brukes vilkårlig og etter eget forgodtbefinnende. tragisk, ikke minst når man vet at to av de sentrale verdiene i offentlig saksbehandling skal være etterettelighet og overprøvbarhet. det vil si at berørte parter og offentligheten skal kunne gå et vedtak i sømmene, og kunne forvente at like saker behandles likt... et fundamentalt prinsipp dette, fylkesmenn!
videre er det slik at saksbehandlingens tid ikke skal være til ulempe for bruker. når en søknad for aktivitet i mars er innlevert i november, må man kunne forvente at den behandles såpass raskt at man har noe å forholde seg til FØR den dagen man står der og skal starte jobben... jeg lurer på om det er noen grunn til at denne saken har blitt trenert?
dette er for dumt i et land som norge, der vi tross alt forsøker å være ryddige, siviliserte, redelige og hvor rettsstyret står sterkt. fylkesmannen i troms er, etter min mening, ikke bevisst hvilket ansvar han faktisk har: fylkesmannen er tross alt satt til å forvalte landets regelverk, han er statens representant ute i regionene. fy for skam!
