Det er risiko ved alt! Kjøre bil som er nevnt over er vel et av de beste eksemplene.
For å få noe ut av livet er det helt nødvendig med risiko. Til større risiko en tar til større utbytte kan en få, men til større blir også fallhøyden og konsekvensene.
Poenget er at det finnes en grense. Denne grensen er individuell til en viss grad.
Å krysse denne grensen kan være idioti eller uklokt.
Om jeg palder inn på en bølge som er for stor risikofylt til mine surfeegenskaper har jeg krysset denne grensen (Død/ alvorlig skade som utfall)
Men grensen ER VAG! og det er helt individuelt og situasjonsbestemt hvor den går. Av og til kan vi krysse den uten å helt være klar over det selv.
Som Arne Næss (RIP) sa, jeg hadde ikke vært noen bedre far for mine barn dersom jeg hadde nektet meg selv å gjøre det jeg elsker mest her i verden. Kaller legen dette idioti. Skulle Næss kuttet ut klatringen og levd et "dårligere liv/" siden det trolig hadde latt ham være blant sine barn i dag?
Vi kan ikke nekte mennesker livskvalitet.. Om man holder seg på rett side av "grensen" kan det likevel skje ulykker som i alle andre situasjoner i livet. Noen mer utsatte en andre.
