Det finnes argumenter for å tidvis ikke bruke stroppen på staven, og etter mitt skjønn er ferdsel i skredutsatt terreng og på islagt vann/elv steder hvor en med fordel kan la hånda være fri ? hvis man nå absolutt skal ferdes på slike steder. (Husk også å åpne/løsne bindingene ved passering over muligens usikker is. Det lønner seg. Har prøvd.) Som nevnt over er det heller ikke behagelig når trinsa brått blir hengende igjen i busk eller grein, men samtidig er det kjedelig å gå tilbake etter staven når du kun ble slapp i grepet et øyeblikk. Life-Link fikset dét problemet for min del. Ser at mange amerikanere har helt angst for å ødelegge tommelen i et vanlig fall, og derfor kun bruker stroppen i stigningene. Synes temmelig overforsiktig i mine øyne, med tanke på hva annet som også kan gå galt i et skikkelig tryn. Dessuten synes jeg grepet blir altfor krampeaktig når du må tviholde rundt staven med 90 graders vinkel hele tida. Ødelagt tommel er vel heller ikke den mest graverende skaden en uheldig jibber kan komme ut for, men hva vet jeg ? avslutta hoppkarrieren lenge før begrepet var oppfunnet?
