Med flere titalls skidager i året siden tidlig nittitall på overnevnte destinasjoner har jeg en klar formening om hva de tilbyr. Åre på sin beste side tilbyr bratte høydemeter, storefjellskjøring, skogskjøring og for den saks skyld strøken pistekjøring. Imidlertid kan det, pga sterk vind og lite snø, være heller stusselig tidlig på sesongen. Høgzonen åpner ofte ikke før sent januar. Opplevelsen Åre er imidlertid helt unik. fett party, til tider verdens beste afterski, spennende restaurtanter og butikker samt et innovativt og trivelig miljø.
Oppdal har sine perler. Når det er snø er skikjøringa noe av det beste i norden. Litt få høydemeter, men likevel...Litt trasking eller noen få høydemeter med feller og du har herlig, urørt snø lenge etter siste snøfall. Imidlertid blir også heisene drevet etter pølsebuprinsippet. Eierne krangler og driver på gammelt kommunistnivå. Alt er avlegs og bartefaktoren høy. Forholdet til inntektsgrunnlaget er litt sånn "oss mot dem" Bøgdadyret er stort, alle forandringer er skummelt, og hvis noen tror at de er noe eller prøver å få til noe skal de jaggu jekkes ned. Opplevelsen Oppdal er mager. Butikkene er ikke eksisterende, maten utrolig dårlig, servicen likeså. På mange måter er Oppdal ei trist bygd med et knippe merkelig plasserte skiheiser.
Så lenge Oppdal er sånn som det er hadde jeg ikke turt å investert ei krone engang. Men, hvis bøgdadyret krymper, og de mest bakstreverske trægostene dør ut ligger det enorm potensiale i fjellbygda. I Åre derimot er det nok bare normale risikoer rundt investerte kroner.
