Nå starter det å bli kanskje overkant tekniske poster, kanskje ikke helt fruktbart, og jeg vet ikke hvor mye det hjelper trådstarter (eller om mitt innspill hjelper trådstarter).
Men jeg er delvis uenig i påstandene til f33d3r.
1) Ski med dobbeltspenn/smørespenn har visse fundamentale forskjeller fra en ski med enkeltspenn, som ikke kan bli kompensert med "tekniske nyvinninger". Det går rett og slett på hvordan disse skiene fysisk oppfører seg på flat mark. F.eks kortfeller er ble jo utviklet til ski med dobbeltspenn for at man skulle slippe smøring som bremser nedover. Så når man tar den nyvinningen å putter på en ski med enkeltspenn som ikke har spennlomme, så blir det ikke det samme som en ski med dobbeltspenn. Kortfellen bygger fysisk på et vis, som ikke ville vært med dobbetspenn, da kortfellen ville ligget i smørelommen, slik at smørelommen ikke kontakter snøen like mye som en ski med enkeltspenn uten smørelomm (helt flat) . Så bortoveregenskapene blir ikke like, enkeltspenn forblir slapp og død, og innehar ikke de egenskapene dobbeltspenn har på flater når man staker, med eller uten kortfeller. For ski med enkeltspenn er kortfell akkurat som navnet tilsier, en kortere fell, som kun gir mindre friksjon (så kan man sikkert diskutere om reduserte negative egenskaper er positive bortoveregenskaper, men jeg mener fravær av noe ikke er det samme om man har noe)

2) Rocker og taper er er en type elementer som langrennski delvis innehar, og alltid har innehatt siden vi fikk glassfiberski nesten. Så jeg er enig deler av resonnementet til f33d3r, da dette kan gjøre ski bedre på flere mulige måter. Måten Fischer lager ski med spennkurver blir det spesielt tydelig på, jfr Rocker. Men f33d3r er inne på skjær, og her er man inne på en slik fundamental forskjell. Svingradius. Svingradius på en langrennski er nærmest ikke-eksisterende. Og da når man inkluderer svingradius på en ski, der man ikke ønsker noe svingradius, så blir jo dette utelukkende en negativ egenskap. Jeg sier ikke at dette er all verdens, men med toppturer med skikkelig lang innmarsj forstår jeg trådsstarters ønske om bedre egenskaper på flatene, og det bidrar ikke svingradius med. Har falketind68 selv, men jeg vil ikke strekke meg til å si at den er "god" på flater. Den er i beste fall grei, og det er maks av hva man kan oppnå med en ski uten dobbelspenn/smørespenn, og det er helt greit. Grunnen til at den er f.eks bedre enn andre topptur ski er skala, at målene er smalere enn det meste, og derav er mindre av det dårlige. Mindre skala = lavere vekt, som er en god egenskap, det skal være sagt. Men den er ikke god i den forstand at den har egenskaper i skien, som er bra på flater.

3) Skøytesko vil jeg bestride at har fri bevegelse lengdeveis (jeg antar man ref til fartsretning, altså fremover). En skøytesåle skal helst være så stiv som overhode mulig, for at kraften/energien i skyvet skal gå ned i skien og ikke til å bøye sålen. Dette er motsatt av f.eks klassiske skisko, som man trenger å være mye mykere for å kunne gå klassisk teknikk, så der er sålen veldig myk. Og da er vi tilbake til trådstarters ønske, torsjonstiv sko med fleksibelt skoskaft (med flekibelt skoskaft antar jeg at vi referer til at sålen flekser). Gitt at skoskaftet skal flekse, så blir randosko irrelevant, da alpinsåler ikke har noe form for fleksibilitet i sålen, de har kun gåutslag i skaftet (gamle randoserien til Scarpa blir eneste mulighet med fleksibel såle) Jeg vet ikke hvor stivt man kan få det samtidig som at skoskaftet flekser, og samtidig ivaretar funskjonen skoen skal gjøre. F.eks gå på fjellski over en fjellvidde. Hvor stivt ønsker man det når man går klassisk ski? Det er viktig å forstå hva oppgaver en sko skal løse, selv om man selv ikke liker eller har noe forhold til aktiviteten. Men det er interessant tanke.

(så hvorvidt BC-sko eller telemarkssko er håpløst utdatert mener jeg kan diskuteres, da det er visse ting disse skoene må kunne gjøre for å fylle sin oppgave. Helt klart ting kan bli bedre, jeg har modifisert egne telemarksko, så for forbedring helt klart. Og det går dels på tilbud/etterspørsel. Men det er mye dualitet inne i bildet også. Ved f.eks å droppe vekt på telemarkssko, vil man påvirke andre egenskaper som man vil i vareta, som f.eks hvordan skoen flekser innbærer en viss vekt/stivhet. Den skulle jeg gjerne sett at ikke var der på vei opp, men samtidig må jeg erkjene at for å kunne ta telemarksvinger med en sko som flekser godt, så må jeg ta en høyere vekt i sålen enn f.eks randoneesko)

Redigert av mfjelddalen; 12/01/2021 1:51 PM.