Poenget mitt er at ser du etter i sømmene på mye av det vi omgir oss med så er det jaggu ikke mye som har en eller annen uheldig virkning på miljøet eller mennesket. PU plaster har eks. ikke de samme skadelige sidene som f.eks PVC som er et alternativ, problemet ligger slik jeg ser det at det er forsvinnende få som er interresert når alt kommer til alt å bruke ekstra penger på klær som dokumenterer at de er fluorfrie.Noen som gjør et stort poeng av å drive litt mer samvittighetsfull produksjon er f.eks Patagonia, så kan det jo alltids diskuteres om alt de benytter er uten fluorforbindelser. Hvis man først skal begynne å revidere de forskjellige tekstilene så må man ha en livsløpsanalyse, ikke bare si at dette inneholder fluor derfor kan vi ikke kjøpe det, dette inneholder ikke fluor derfor kan vi kjøpe det. Vet vi f.eks hva de vasker bomull med ved levering før produksjon, hvor kommer tråden fra, hva sprøyter bøndene sine avlinger med, hvordan plukkes den, hva blir tekstilet fraktet med, hvor langt fraktes det, Er det fornybar/ikke fornybar energi som blir brukt under videreutviklingen av tekstilet (er det f.eks strøm fra forbrenningsannlegg som produserer no inni helvete med dioksiner?) Hvis vi ikke får en merking som forteller oss om hele livsløpet til produktets komponenter lever vi uansett lykkelig uvitende om hvilke gifter produktet har vært med på å levere naturen, selv om fluoren er ute når plagget henges i butikken. Det må en totalpakke på bordet her. Lite poeng med lav fluor på jakken i norge hvis tekstilprodusenten tømmer noe jævli med fluor i en elv i vietnam. Det er en planet dette her.For å få med massene må det være enkelt å avgjøre hva som er miljøriktig og hva som er miljøgalt, det er nemlig få av oss som gidder å virkelig lete etter infoen.
Det viser seg vel kanskje at følger du etiske linjer i noe så følger du det også kanskje i noe annet, det var poenget mitt med å skrive om arbeidsforhold og subsidiering. Ting henger ofte sammen.
