I 1966 ble det kjent at PCB var svært helseskadelig.Først i 1980 ble stoffet forbudt her i Norge, og for et par år siden ble lysarmaturer som inneholder PCB pålagt byttet ut. Ennå omgir vi oss med PCB i produkter rundt oss. Dette er en tidsperiode på 40 år.
Og problemet er egentlig ikke de lokale skadene. Problemet med stoffer som PCB er at de akkumuleres i næringskjeden, de forsvinner ikke ned i grunnen eller råtner bort. PCB og andre miljøgifter finnes nå i enorme mengder i rundt polområdene.
Når jeg leser svar som dine aqueitas blir jeg lei meg. Det handler ikke om dyra som spiser på jakka di og blir syke, det handler heller ikke om lille Marius på 3 som tygger på goretexjakka si i barnehagen og ender opp som laukemioffer i barneavdelinga på radiumhospitalet.
Det handler om at noen av oss vender idealismen ryggen og stadig finner på fantastiske stoffer og materialer. Disse miljøgiftene er ikke et lokalt problem. De er på planeten i praktisk talt all evighet, de akkumuleres i de store rovdyrene, spesiellt i polområdene. Polområdene det er her, Norge. Snur du verden på hodet hadde Norge ligget midt i det Antarktiske kontinent, her hjemme er vi på høyde med Grønland.
De største rovdyrene, toppen av næringskjeden, er oss. Og enda værre, over oss på kjeden står barna vi ammer. Det er her all driten havner til slutt. Og ikke nå, men i all fremtid. Og det blir verre og verre.
Dersom det skulle vise seg riktig at allværsklær inneholder lignende stoffer som PCB, er det trist å se at noen ikke har lært en dritt av historia.
Vi har sjansen nå til å stille klokka 40 år tilbake, til 1966 og den dagen de fant ut at PCB var giftig. De ante ikke konsekvensene den gangen, og det skal stå til deres forsvar. Den unskyldningen der har ikke vi. Ikke la det gå 40 år igjen.
