Ja jeg hadde bare tenkt meg på en 3 timers topptur. Ingen skredfare nå, greit når en drar på tur alene. Været var ikke som meldt. 10-12 minus og litt antydning til snø i luften. Flatt lys. Terrenget var forandret fra myke jevne fjellsider til et landskap som du ser på film fra Antarktis når de drar pulker over vanskelige isformasjoner. Vel kanskje ikke helt - men 14 dager med vind og null nedbør hadde gjort om snøen til knallharde formasjoner med bølgehøyder på 30-40 cm. Her skal jeg slite tenkte jeg. Sikten ble bare dårligere og drømmen om pudder ble erstattet av sunn fornuft. Dette var ikke dagen. Jeg snudde opp i fjellsiden. Av med feller og på med hjelm. Her måtte jeg ta det med ro. Men så tenkte jeg et øyeblikk på sommeren da jeg fløy oppå bølgene med båt. Med litt fart skal det vel gå? Først gikk det og så ble det bråstopp. Ikke slik vanlig mykt - nei betong. Alle mine 87kg på ett lår mot isbølgen. Det er her høna kom. Høres ganske uskyldig ut - et lite spark. Men jeg anbefaler ikke lårhøner på topptur. Jeg trodde først det var brudd - det var bare ubeskrivelig vondt. Alene i fjellet må du være forberedt. Men ikke gøy å ligge i snøen uten å klare å reise seg. Etter 15-20 minutter kom jeg meg på beina. Resten av turen ned med lårhøna er ikke noe å skrive hjem om. Det ble 2 svært tunge timer med lårhøna på slep. Låret er vår største muskel og moser du den, river du av blodårer og muskelfibre. Smerten skyldes at store mengder blod presser på uten å komme ut. Jeg kom meg hjem og låret ble ballong og etter 2 dager er det blodrødt og fremdeles vondt og sprengt. Moralen er - ikke ta lårhøne på topptur. Og er du alene så ha alltid med redningspose om du blir lignende i snøen. Så får jeg vel bare trene meg sakte opp? Tips? Fjellfalk
