Slik jeg tolker Mads Gilbert er det to problemer han tar opp:* Han betviler tallene som oppgis om overlevelsesrate. Så vidt jeg har oppfattet opererer ABS og Snowpulse med 97 og 98%. De presenterer tallene som faktiske hendelser hvor skredofre med skredsekk har overlevd, og sammenligner det med ulykker hvor ofrene ikke hadde det. Jeg kan skjønne at dette kan virke kynisk i utgangspunktet, men hvordan skulle tallene alternativt vært presentert? * Han kritiserer markedsføringen og påstår at den lover 98% sjanse for å overleve et skred hvis man har skredsekk.
Da må vi spørre oss: * Er det feil i tallene produsentene oppgir? Baserer de seg ikke på et representativt utvalg? Er de manipulert slik at produktene fremstår bedre enn de er? Er tallene utarbeidet eller etterprøvd av en uavhengig part? ABS oppgir "SLF Swiss Avalanche Institute" som kilde for tallene, stemmer dette, og kan vi stole på at de er uavhengige? Har vi noen grunn til å betvile tallene produsentene oppgir av andre grunner enn at vi vet de er kommersielle bedrifter?
* Sett at tallene stemmer, har ikke produsentene "lov" å oppgi dem i markedsføring? Hvordan oppfatter potensielle kjøpere markedsføringen fra produsentene, og hos forhandler/butikk? Brukes tallene eller andre virkemidler spekulativt? Mangler forbeholdene helt, eller er de ikke nok tydelige? Bør egentlig ikke skredsekker markedsføres i det hele tatt? Evt. bør all markedsføring fremstilles som saklig informasjon uten noen form for grafiske effekter?
Jeg kan egentlig ikke sette fingeren på noe som er så veldig galt, men jeg har ikke vært i markedet for en slik sekk. Hvordan oppfører butikkene seg når de skal selge slike sekker, blir det fremstilt som "the-holy-grail" for frikjøring?
