Man må jo bare elske telemarkbindinger som ikke løser seg ut når du går på tryne!
For litt over ett år siden klarte jeg å revne alle leddbåndene i ankelen min (ikke tvers av, som deg). Da var det snakk om litt under 2 uker på krykker, så rehabilitering derfra. Slik gjorde jeg det:
Fra uke 2 begynte jeg å balansere på den skada foten så ofte jeg hadde muligheten. I kø, når jeg pusset tennene, når jeg så på tv, etc. Jeg brukte vel en 20-30 min hver kveld hvor jeg balanserte på en pute eller madrass. Når jeg hadde tilgang til balansebrett, brukte jeg det.
Etter 7-8 uker prøvde jeg meg på en tur i bakken, men det ble bare til at jeg ble ordentlig god til å stå på én ski. En telemarksving var det ikke snakk om. Stortsett så hang bare foten der og dingla fra side til side, så hvordan du, med din skade, klarer å stå på ski, nei det lurer jeg veldig på.
Etter 9 uker begynte jeg å jogge lett i ujevnt terreng. Dette var veldig skummelt fordi jeg følte at det skulle veldig lite til for at jeg skulle ende opp på krykker igjen. Men her var det viktig å være forsiktig.
Jeg gjorde alt dette i ca 5 måneder. Etter det roa jeg ned en del på balansetreningen, men stoppet ikke helt. Jeg bruker fortsatt balansebrett opptil flere ganger i uken, og jogger jevnlig i terreng (skog/snø/is).
Det tok ca 3 måneder før all hevelsen, blåmerkene og smerten var borte. Den dag i dag fungerer ankelen min helt fint. Den duger til alt. Men jeg merker fremdeles at balansen ikke er helt den samme som i den andre foten min, men dette går ikke ut over noe.
Jeg føler ikke jeg kunne ha trent noe hardere/mer uten at det skulle gått ut over mitt daglige liv. Men er jo bare å trene så mye du får tid til. Det er ikke akkurat noe tung trening.
