Henger meg på mye av det de andre sier her. Tenkte bare jeg skulle fortelle litt om min egen reise inn i topptur-eventyret. Jeg har stått sporadisk på ski gjennom oppveksten, og for to års tid siden gikk jeg til innkjøp av telemarkski og begynte med toppturer. Det første året syns jeg det var vanskelig å kjøre utenom opptråkka løyper, men så plutselig satt det som et skudd. Etter det kjører jeg helst utenom løypene dersom forholdene tillater det.
Jeg er 172cm høy og 90+ kg, kjøpte ettpar K2 wayback 174 montert med NTN, og scarpa tx sko (nå byttet ut med tx pro), har vært veldig fornøyd med disse som nybegynnerski, men er nå på utkikk etter andre ski. Dersom jeg skulle kjøpt Wayback i dag måtte jeg nok hatt de ett hakk eller to lenger, siden de nå har fått rocker, og jeg har utviklet noe som ligner på skiferdigheter i løpet av to år 
Så, dersom du velger lett til moderat terreng å ferdes i, så er det bare å hoppe i det, selv om noen runder i bakke (med gode offpistemuligheter) vil gi mer erfaring på kortere tid. For min del ble toppturene mye bedre etter at det "klikket". Hovedsaken er vel at man tilbringer "Time on the hill", er vanskelig å lese seg til skiferdigheter Om instruktørtimer er noe som er verdt pengene, hvis det i det hele tatt er en mulighet, er ikke noe jeg kan uttale meg om. Kjøring med kompiser (som er bedre, gjerne) kan ha god effekt for å pushe egne grenser, og er også tryggere enn å være "lone wolf"
