Jeg rusler topptur med alpinstøvler rett som det er. Det går helt greit, men har ulemper som:- (Mye) tyngre enn randostøvler- Låst skaft hele tiden gir rar gange i bratte traverser- Låst skaft er også kjedelig når det ikke er så bratt, får ikke dratt ut steget skikkelig- Om man må klyve litt i steinura på vei opp er alpinstøvler glatte og jævlige å gå med- Lang anmarsj er überkjipt i alpinstøvler, men det kan jo løses med å gå anmarsjen i andre sko.
Men alpinstøvler er så utrolig gode å kjøre med, så jeg bruker de så ofte jeg kan. Jeg vurderer ut fra hver tur hva jeg gidder å drasse på oppover, og hva slags terreng vi snakker om. Jeg ser også an hvem jeg går tur sammen med. Er det bare friskuser i kanonform er det kanskje bedre å bruke randostøvlene for å henge på oppover, mens om jeg vet at noen i gjengen er i mye dårligere form enn meg blir det fort alpinstøvlene. F.eks.har jeg satt at 1000 høydemeter er grensen for å drasse oppover alpinstøvlene, men de andre faktorene kan også spille inn.
Bruker Lange Banshee Pro m/Surefoot-innerstøvel til alpint og har et par Scarpa Denali XT som randostøvler. Det er mulig jeg ville foretrukket randostøvlene oftere om jeg hadde hatt noe mer moderne og nedoverrettet (og som passet foten min littegranne bedre).Resten av toppturriggen har uansett vært et par Fat-Ypus D-Sender med Duke til nå, selv om de kommer til å få konkurranse av et par I-Rock (også m/Duke) til denne vinteren.
