Glemte å nevne en ting:

Begynner man å traversere oppover mot venstre tidlig, så innebærer det fort 800 høydemetre med ganske ensformig og tildels vond traversering, om man kommer inn på isete partier. Har man godt feste på fellene, og greier å gå nogenlunde bratt rett oppover, så kan man vente med stigningen innover dalen, og ta hele bakken opp til fortoppen i ett jafs, rett opp, og styre utenom ispartiene. Det sliter en hel del mindre på senefester og knoker, synes jeg.