Jmf myke/stive ski ihhv bakke(hardt) og skog/løssnø(mykt) og myke/stive ski til telemarkbruk som kanutten kommenterte her oppe. Et informativt og fornuftig innlegg som jeg på ingen måte vil tilbakevise, men legge frem en litt alternativ tilnærming til temaet som jeg tror også kan være nyttige tips for endel som kjører med løs hæl.
Min påstand er som følger: For en skikjører som ønsker hastighet, skjærende svinger og all slags offpiste, samt levelige ski i pisten er det kun stive ski som gjelder. Selv i skog. Og selv på telemark. Fordelene en myk ski har i skog og pudder overgås fullstendig av bakdelene på annet føre. I løs snø er det først og fremst bredde og lengde som avgjør, og i tett skog vil vekt i større grad også spille inn. Selv opplever jeg ikke feks Scratch BC som mer leken i skog og løssnø enn feks en stiv, tung planke som DP. Snur man bruken på hodet forstår vel de fleste min argumentassjon. (BC vs DP) på skare, kartong, skavler og i høy hastighet. Som blir en heller trist historie for BC sin del.
Det handler om å tørre å prøve, og for enhver telemarkkjører som har kommet over nivået med sladding og tverrvendt overkropp, vil det være mulig å greie å beherske stive drapåplanker. Faktisk tror jeg at mange sliter med å komme dit, nettopp fordi de sladder rundt på myke ski med altfor smal midje, og alt for mye innsving.
Et annet aspekt er jo lengden. Der ligger det eneste problemet med stive ski. Nytter ikke med ballettski på den typen ski. Man bør ligge et stykke over sin egen lengde, og det er klart at det hemmer litt i jungelen. Men den diskusjonen har vi jo vært innom før.
