Legger inn en liten branfakkel i denne forsåvidt fine tråden. Telemark, slik det utøves av de store masser er, etter mitt syn, fullstendig meningsløst. Ivertfall hvis man definerer at meningen må være å utnytte det utstyr man har til det bruk det er tiltenkt. Dvs å kjøre på skjæret, og derav, naturlig nok i høy hastighet.
De aller fleste telemarkkjørere har en alpinteknisk tilnærming til sin stil, dvs maks vekt på ytterski og motvridning av overkropp. Dette først og fremst fordi det gir bra kontroll, hvis ytterski glipper kan man overføre vekt på innerski og berge seg likevel. Man oppnår bra kontroll, og på slett underlag, skjærende svinger. Ivertfall på forholdsvis korte ski med kraftig innsving. Pga at man har mye mindre trykk på skia enn med reparert hæl, vil man likevel ha begrenset kontroll, og spesielt når underlaget blir usikkert og "hompete" havner man bakpå og greier ivertfall ikke å kjøre på skjæret. Da blir det å sladde rundt med skrensende svinger tilsvarende gamle dager med lærsko og nikkers. Og det er meningsløst. I løssnø velger man en tilsvarende teknikk, men med skikkelig bakvekt på ytterski. På det viset har man god kontroll og tilsynelatende flyt, men pga bakvekt på ytterski oppnår man skrensende svinger og følgelig lav fart. Man surfer ikke, men basker seg gjennom snøen som ei bikkje. Det er også tett opptil meningsløst.
Ved å fordele mer vekt på innerski, lene kroppen innover og ha et konsentrert skjær på begge ski oppnår man større kontroll på ujevnt underlag, det er lettere å holde skjæret (og stilen) selv på vanskelig underlag. I pudder er prinsippet det samme, tilnærmet lik vektfordeling, skjærende svinger og oppreist stil. Det er faktisk helt greit å legge seg bakpå, fordi man opprettholder trykket på begge ski, og greier å holde skjæret på tross av at vektfordelingen er langt bak. Enkelte vil sikkert stusse over at jeg snakker om å holde skjæret i pudder, men det er faktisk det man gjør med denne stilen. Hastighet og flyt blir bedre og surfefølelsen helt unik.
Hvis man derimot legger trykk på ytterski og lener seg tilbake, samtidig som men foretar den klassiske motvridningen av overkroppen oppnår man kun å tverrstille seg og skrense mot snøen og fallretningen, farten blir mindre og for å kunne flyte kreves det seriøst breie ski. Selv har jeg ingen problem med å flyte fra kompiser på fete planker med ski som er 90 på midten.
Poenget mitt er, at hvis man pga telemarkutstyrets åpenbare svakheter må holde seg til alpin, safe teknikk, med tilhørende vekt på ytterski og motvridning, er det egentlig like greit å reparere hælen.
