...i januar for tre-fire år sida. Da hadde det vært snøvær uka før, men ikke mens vi var der så vidt jeg minnes. For den som orker å stake litt (med skistaver), er herlighetene aldri langt unna. Mt. Fort er nevnt, og baksida må dere kjøre selv om det er lange slake partier langs vatnet ned mot Siviez og nærmeste heis. Dro til Brusson en gråværsdag. Det bør dere også gjøre, for det er ikke mange som gidder å ta gondolen ned i dalen, vente på buss og kjøre oppover igjen 10 min. Jeg var liten pjokk alene i godtebutikken uten kamp om godsakene.
Ellers fant vi merkelig nok masse ukjørt terreng på Greppon Blanc over Siviez. Ta en titt på baksida også, og fristelsen vil bli for stor. Men det er med dette tipset som med andre dårlige tips i andre sammenhenger: hopp av i svingen i god tid. Og i dette tilfellet til venstre. Jo da, det har preventive virkninger. Vi måtte jo selvfølgelig i sedvanlig molbotradisjon ?bare kjøre litt til nå så..?. Det er ingen overdrivelse å si at det ble bratt. Bare så det er sagt: fare for stup. Vi valgte da det eneste alternativet vi så: et forjævlig tett, høyt kjerr fra helvete med torner og toppskatt på. Det var ikke snakk om å rekke siste heis tilbake, så det ble drosje fra Veysonnaz til Verbier. Flotters. Dyrt, men aldri sur på tur. Kvist i håret, klam i buksa. Svett, men heslig. Ble ubehaglig tørst, men behagelig kort vei til øl. Ble ubehagelig person ubehagelig sent.