Jeg tenkte jeg skulle lage denne tråden, for å fortelle litt om mine erfaringer på telemark, kanskje det kan hjelpe andre nyebegynnere, eller kanskje noen kan komme med innspill som kan hjelpe meg videre.
Det hele begynte egentlig for flere år siden, jeg så telemarkskjørerne i bakken, og syntes det så utrolig tøft ut. Til slutt fikk jeg endelig kjøpt meg ski, det var ikke før i slutten av november '05. Lite snø gjorde at det ikke ble mye skiståing før jul, jeg tror faktisk ikke jeg fikk prøvd skiene før i januar.
Første gangen fikk jeg stort sett ingenting til, så for at dagen ikke skulle være "helt bortkastet" stod jeg alpintsvinger, og hadde det egentlig ganske gøy. Skiene gikk så det suste, og jeg angret hvertfall ikke på kjøp av de (jeg angret kanskje litt på bindinger og sko, dvs. at jeg ikke valgte alpintsko og -bindinger).
Andre gang jeg var oppe fant jeg noen slake bakker jeg kunne øver på svinger i. Jeg innså fort hva problemet mitt var; jeg klarte ikke å bøye framste foten hvis jeg hadde litt fart. Hvis det gikk veldig sakte, gikk det fint. Uansett fart klarte jeg ikke å avslutte svingen skikkelig, så jeg gikk helt rundt, og det blir ikke mye ståing av slikt. Denne gangen var jeg i trekket med mamma, pappa og min søster, Min søster hadde et stygt fall på brettet, så dagen ble litt amputert, og vi reiste ned litt tidligere enn planlagt. Jeg syntes fremdeles telemark kanskje ikke var helt min greie.
Nå i uken var jeg oppe for tredje gang. Planene var egentlig at jeg skulle ha stått veldig masse på ski i vinter, men lite snø og masse jobbing gjorde at det ikke lot seg gjøre. Det var lite snø i bakken, og det så ikke veldig lyst ut (kanskje fordi jeg var på kveldskjøring). Etter en del mislykkede forsøk i løypen, fant jeg ut at det var løssnø rett utenfor. Det var kjedelig å stå i slake bakker, løssnø virket mer fristende da, fordi her kunne jeg få litt mer fart, og likevel holde meg i et tempo jeg hadde kontroll på. Det var 5-10cm løssnø oppå en ganske fast skare, noe som passet meg ypperlig. Jeg fikk plutselig til svingene slik jeg ville ha dem, og jeg klarte flere etter hverandre. Jeg stod et par turer her ute, og ble mer og mer fornøyd med meg selv, og valget av ski. Dette var jo faktisk fantastisk gøy. Etterhvert klarte jeg dette i noen partier av den preparerte løypen også.
Moralen her er vel at det lønner seg å ikke ha lyst å gi opp så fort som jeg har, og å kanskje prøve seg i litt løssnø, fordi dette er mye gøyere enn barnebakken. Jeg gleder meg til neste gang jeg får muligheten til å stå nå. =)
Det går forresten bra med min søster, en knekt nese og knuste skibriller var resultatet av fallet.
