mange bra innlegg og ideer.i utgangspunktet ønsker man vel å ha en balansert kjørestil hvor man ikke lener seg på staven for balanse. avhengig av fart og terreng og snø konsistens kan man få en og annen overraskelse om man lener seg på innerstav for balanse. dersom underlaget endrer seg med mikro aspekt, henger staven. Et poeng er kanskje også kjørestillav vs. høy stilog som nevnt tidligere overkropps posisjon og hvor bratt terrent man forserer.
min erfaring er som følger. i preppa bakke hvor man ripper på cordfløyel er staver kun estetisk og for balanse, men rører bakken sjeldent.i pudder synker man lavere og stavene toucher snøen mer, men man bør unngå å bruke de som balanse verktøy, men kanskje mer for å føle at man har kontroll med underlaget og egen posisjon i snøen gjennom svingene. jo brattere man kjører i utfordrende terreng og dyp pudder - utfordrende forhold med deathcookies og gammelt skred debrie blir separasjon av overkropp viktigere, ettersom man får direkte feedback på feil, og følgende mer direkte. Det å lene seg på staver kan få store følger! Min mening er vel å kunne være balansert nok til å ikke lene seg på staver i noen sammenheng for balanse, avhengig av hvor dypt man går i svinger kan staven henge igjen, og nappe deg i skulderen. Vet ikke om dette makes senser for dere?
