Hei ! Prøvd et Furberg brett i Røldal for et par år siden, tror det var 167 cm freeride modellen. Ikke sikker på hva som er forskjellen på dagens modell eller splitboard modellen. Kjørte bare et par timer med det, så se litt i mellom fingrene på hva jeg skriver. Dagen jeg kjørte var det lite løssnø og oppdrive, så kjøringen var stort sett oppkjørt og hardt utenfor og litt isete i løypa. Jeg har stått på snowboard siden 87/88 (ja jeg er gammel) men kjørte mest ski fra ca 2005 , men pga en skade i kneet gikk jeg over til brett igjen for 3 år siden og angrer ikke skjønner nå egentlig ikke hvorfor jeg begynte på ski ( SiSt bare å konvertere igjen :-) ). kjører ca 15-20 dager i året men var nok litt rusten på snowboard siden når jeg prøvde dette brettet. Til vanlig kjører jeg et Burton Custom x 164. Og dette er ganske forskjellig. Det er også første brettet jeg prøvde med rocker. Første turen ned i løypa tenkte jeg hva er dette for noe tull. Jeg slet veldig med å få carving svingene mine til å sitte . Kjørte jeg rett ned med slake svinger gikk det greit. Men å ligge og kjøre skarpe buer og kjøre med hånda langs bakken, som vi litt gamle liker, var vanskelig. Og traff jeg isete partier gikk det på hode ut. Klarte ikke å komme rundt svingene i løypa, sikkert pga det Kongvinter skriver at innsvinget er for langt. Men og ligge i stor fart og carve lange slake svinger går fint og stygg fort, for jeg klarte ikke å sakke farten uten å slippe opp skjæret. Mitt første brett var et Sims Terry Kidwell, og dette brettet i løypa minner veldig på det. ( litt historie: http://snowboardcollector.com/kidwell ) i alle fall til å begynne med. Etter hvert ble jeg mer vant til det og det gikk bedre, men måtte fjerne den meste av carvingen og skli mer i svingene.
Men Kongvinter så var det vel utenfor løypa du var interessert i . Her fikk jeg en liten aha opplevelse. Snøen var vindblåst og oppkjørt men her oppførte brettet seg veldig stabilt, den tok ujevnheter lett, spesielt når mann går fra for.eks løst til skare eller omvendt. Her har min Burton lett for å skjære seg ned. Jeg må også ligge litt mere bakpå med burton brettet, mens jeg kunne stå mere midt på med Furberg. Den er også veldig lett svingt når det er løst. Eneste jeg kan kritisere på offpiste kanten er at den virket litt myk bak, nå veier jeg litt mer enn en gjennomsnittlig så noe av skylden ligger nok der, men kom jeg lit bakpå så kollapset brettet litt og det var vanskelig hente seg inn.
Brettet er relativt smalt, jeg kjører ganske Old School med stor vinkling foran ca F +30 B +15 tror jeg og har små sko 42/43, hvis du har mindre vinkling en 15 grader eller større enn 44 i sko kan det nok bli for smalt, men husker ikke helt.
For meg, så står jeg nok for mye i løypa til å ha fult glede av dette brettet. Som splitt er det nok mer i sitt ess. Jeg har ikke så mye greie på brett design, men i mitt hode så ville ikke brettet ta så mye skade av å ha et krappere innsving. Tror største innovasjonen med dette brettet er formen , altså å trekke ned innsvinget til glideflaten slik at mann får et omvendt innsving stykke frem til tuppen og rocker formen. Tror dette omvendte innsvingstykket gjorde slik at tuppen ikke graver seg ned så lett i skare og ujevnheter.
Pjotrgeist du skriver at det ikke har skjedd noe innen snowboard industrien i de siste årene, der er jeg ikke enig hehe. Jeg skal ha meg nytt brett og ikke fulgt med noe særlig siste 8-10 årene. Det er skjedd mye på spenn siden med Rocker, flat, og trippel base, spoonnose og en masse forskjellige innsving typer jeg ikke skjønner :-) For ikke å snakke om materialvalgene.
Som sagt er selv ute etter å få meg nytt brett, virker som om dere har kjørt litt og vi Kongvinter står ganske likt og kommer fra samme epoke :-)+ . Har lyst på et "rocker" brett nå for å hvile bakbeinet litt. Kjører ca 50/50 løype og offpiste . Liker å carve old School style. Hatt stort sett Burton brett, men kunne godt tenkt meg å prøve noe litt mer spennende. Har sett litt på Bataleon og Libtech noen som har prøvd disse, eller har andre anbefalinger?
