Svært få skisenter tjener gode penger. Det er vel stort sett bare Hafjell, Skistar og Lars Wenaas som greier å tjene akseptabelt med penger på driften.
Når jeg sier gode penger så mener jeg en resultatgrad på 10-15% av omsetningen. Strandafjellet omsatte i 07 for 5,7 mill og satt igjen med et underskudd på -400 tusen. Egenkapitalen er på 54.000,- og utgjør en egenkapitalandel på 0,6%.
Alle skjønner at nye heiser koster penger. En investering krever en tilfredsstillende egenkapital, og ikke minst at banken er med på laget. På 80 tallet gikk mange alpinanlegg overende, og mange banker tapte penger. Det er ikke bare for en bank å plukke ned en heis og selge den dersom anlegget går konkurs, derfor vegrer mange banker seg for å låne penger til slike investeringer - når de fleste skistentre hverken har egenkapital eller evne til å betale renter og avdrag på en slik investering.
Ser man på den eksplosive utviklingen rundt alpinsentrene fra 04 og frem til 08 så ser alle at det er hytter, leilighetskompleks og tomteutvikling som investorer har i fokus. Dette er kortsiktige investeringer som gir investor kjapp gevinst. Det er tydelig at få investorer ser på investering i nye heiser etc. som interessant, derav blir det vanskelig å skaffe kapital til slikt.
Resultatet er som på Strandafjellet, vanskelig tilgang på kapital gir gamle skranglete heiser og en helsikes masse flotte dyre hytter rundt omkring - og et drift av et skisenter som tilnærmet minner om dugnadsdrift.
Dette er selvsagt kjedelig for skiinteresserte som føler at man ikke får det man betaler for når heiskortet nærmer seg 300,- dagen.
Når dette er sagt unner jeg små skisentre om det er på Strandafjellet eller andre steder intet annet enn masse besøk og plenty av dollars i kassa til nye investeringer...
