De PM-filmene jeg har sett har stort sett endt opp med å sitte å spole gjennom mesteparten. Nå skal jeg ikke uttale meg om Never Ending, men har på følelsen av at det er samma greia. Mange fine og spektakulære bilder, god stemning, det skal de ha, men det blir fort veeeldig kjedelig. Og den kvasisentimentale jabbinga om frihet og om å leve i nuet og alt det der kan de spare seg. Hørt det tusen gang før. Han fyren med den dyype stemmen som pleier å ha voiceover er jo litt artig da.
