IKKE SE!
Som Oppklesk nevner, er det altfor mange grunner til at man ikke bør se den, enn at man bør se den.
Den røde tråden er at Donard ikke virker å ha peiling på å lage film. Hovedkarakteren i filmen er utvilsomt locations, ikke kjørere. Han innrømmer også implisitt at han velger kjørere nesten vilkårlig. En av snowboarderne som er med er VIRKELIG med vilkårlig, ettersom han dukker opp mens han filmer Lene Nordermoen i kanskje filmens kjedeligste part. Kunne likegreit filmet noen stå ned en av bakkene i Tryvann. Og så har han baller til å slå fast at denne nye, tilfeldige karen er en av verdens beste big mountain kjørere. Tenker Jeremy Jones eller Johan Olofsson blir glad for å høre det. Filmen er også delt opp i to helt uforståelige deler slik at den totale tiden er på nesten to timer. 70 prosent av filmen burde ha ligget igjen på klippegulvet. Og don't even get me started på soundtracket. En av kjørerne, 37 år gammel "duuude, awrite!" HasBeen, har klart å lure Donard til å tro at hans Nickelback-gurgle-runkende band er "hipt with the kids," og flere andre band som likesågodt kunne vært byttet ut med Evanescense eller Nightwish voldtar footaget.
Kjedelige lines uten et eneste klippehopp som ender i tryn taes med gang på gang. Nesten alle kjørerne er motiverte amatører som jobber som kelnere og grafiske designere på si. Segmentet om Bigwave surfer Garrett McNamara er snabbet fra EN ANNEN FILM, samt at den er flere år gammel.
Nesten all fjellfootage er fra Chamonix, og er regelrett en eneste stor markedsføringsfilm. Med tanke på hvor mye dekning stedet får, kunne de kanskje spyttet inn slik at folk fikk se den gratis, og ikke bli robbet for 150 spenn. Fy faen. Burton-filmen, That's It That's All og flere andre har klart å vise filmene sine gratis.
Hele filmen bærer preg av en dårlig gjennomført kompisfilm laget av en ildsjel som lever i sin egen lille, selvkonstruerte verden med 166 mm kameraer, tilgang til helikoptre og en entusiastisk newagefilosofi saom fører til pjatt som "what is freeriding to me? blablabla" og "you have to respect the elements and the mountains" som går igjen og igjen i tillegg til verdensrekord i skrivefeil. Den undergraver seg selv i hele spekteret fra film til hvordan premieren ble utført. I tillegg til å robbe folk for 150 kroner fikk folk en giftbag med Friflyt og en flaske juice, måtte vente EN OG EN HALV TIME på å slippe inn i salen, samt å høre på en på-sparket presentasjon av noen kjørere, en idiotisk stollek om premier og en helt forferdelig framføring av en av sangene som nevnte Nickelback-ripoff HasBeen tvang på oss før idiotiet på skjermen startet. Arrangementet skulle begynt 20.30, klokka ti satt folk i stolene.
Med tanke på at guttegjenger fra Oslo og omegn leverer filmer med kvalitet som er ti ganger bedre, burde Donard ta en solid tur i tenkeboksen, han har tross holdt på med dette i snart 20 år. Notes f.eks, utklasserer filmen regelrett så mye at det er flaut. Surfedelen av filmen har sine øyeblikk, men også her er Donards mangel på noen som helst form for filmatisk forståelse ganske klar. Filmen har ingen særlig oppbygning; den begynner og slutter kanskje fire ganger.
For å oppsummere: med tanke på at filmen er et stunt for å plugge klesmerket Perfect Moment, er Dondard et utmerket symbol på aldrende hippie som er tragikomisk utdatert, uinformert og med hodet så langt opp i ræva at han ikke skjønner hvor lukta kommer fra. Klærne til og med, bærer preg av at han har dunket borti en dude som kjenner en dude som importerer billig outerwear fra Kina som han har fått smake på og alt fra design til kvalitet lukter middelmådighet brandet som luksus. Hugo Harrison sin part er en klar påminnelse på at man bør heller bør se Claim, og 107 m droppet er forsåvidt imponerende, bare synd at (kynisk som jeg er) man ikke ser det.
En enkel regel: hvis du ikke har med verdens beste, ikke påstå at de er verdens beste, uttrykket vannes rett og slett ut av Donard. Tør ikke tenke på hva filmen markedsføres som i mer uvitende kanaler rundt om i verden. Billettpengene sponset sikkert gratis børst for Donard, de skandinaviske kjørerne og vennene deres på afterparty'et på Fugazi i mange timer etter vi hadde gått hjem, vi SUCKERS som lot oss lure.
