?Less is more?
Regelen er at du hauser opp en film, dette skaper interesse og dermed billettinntekter. ?Perfect Moment? fikk uerstattelig PR av rekordhoppet til Fred Syversen. NRK Dagsrevyen og et lass med andre medlemmer av pressen dekket ?ulykken som gikk bra?, filmen ble hauset opp til de grader og vi gledet oss. Selve hoppet til Syversen er spektakulært, det er det ingen tvil om overhodet. Legger du til sekvensen til Hugo Harrison har du to gode grunner til å se denne filmen, men ved siden av disse øyeblikkene har du sett alt før.
Kort fortalt drar filmen ut i det vide og det brede, mye hippie-prat mellom innslagene om passion, freeriding, freedom osv. osv. Når du ikke akkurat har de mest talebegavede menneskene på film, la dem heller drive sporten sin enn å snakke. Dessuten blir det for mange idretter, filmen blir et kompromiss.
Thierry Donard virker å leve i sin egen verden, hvor standarden fra filmer produsert av Matchstick Productions og Mack Dawg ikke eksisterer. Perfect Moment Never Ending er utdatert, og holder ikke tritt med hva vi har blitt vant med. Kjørerne i filmen er gode, la oss ikke stikke det under en stol. Enkelte av dem er riktignok ikke gode nok til å hamle opp med de beste. Når delen til Hugo Harrison kommer virker det som en friskt pust i filmen, du forstår med en gang nivået filmen burde etterleve, men fullstendig har bommet på.
Ved siden av skikjøringen blir vi overrøst med vakre bilder fra mange steder i verden, og vi ser bildeskjønne omgivelser bli brukt på helt riktig måte. Surfe-delene er meget bra, og Donard skal ha for at han bruke tilsynelatende ukjente utøvere. Men også her har vi sett mye før. Fine bilder ja, men ikke imponerende.
Filmen varer for lenge, og har en ujevn spenningskurve. Høydepunktene kommer midt i, og etter dette går det nedover. Vi blir bortskjemt med fine bilder, men dessverre varer filmen så lenge at vi blir immune og tar endeløse strender, hvitdekkede fjell og perfekte øyeblikk for gitt til slutt.
Et godt stykke ut i filmen velger Donard å bruke filmplass for å forklare at skigutta er på diskotek. Publikum føler de ser på råfilm fra en guttetur til alpene, og en kamerat av meg lener seg over og sier, ?dette er egentlig en ganske dårlig film?.
Færre sportsgrener i filmen, færre, men bedre kjørere og kortere film uten nødvendigheten av å repetere musikken bør være grunnleggende ingredienser til neste gang. Hvis ikke blir det neppe flere ?Perfect Moments?
