Er ikke katolikk, men vil bruke denne tråden til å skrifte: jeg fikk litt mye penger til overs her tidligere i høst, mista alle sikringene og kjøpte superfats...
Nå fikk jeg litt dårlig samvittighet, skal ikke gi noen andre skylda for det dog. Har prøvd å være idealist, og brukt Helsports billige jakke og bukse, men det greide jeg å ødelegge på tur i sommer. Jeg bruker det ennå og det er uaktuelt å kjøpe Sweet, Norrøna etc. Skal allikevel innrømme at jeg syns det ser litt stilig ut. Ja, jeg ER glad i stæsj. Veldig glad i stæsj... Men jeg kan ikke komme med noen innvendinger mot poenget til trådstarter. Jeg er hjertens enig, og skulle ønske jeg var litt mer tro mot mine egne idealer.
Kanskje det allikevel er verdt å minne på at selv idealister har følt og falt for suget etter noe "kult". Jeg gruer meg til de dagene hvor jeg faller for fristelsen å prøve superfatsene mine i et anlegg. Jeg vet veldig godt hva jeg selv har tenkt når jeg ser de kuleste i verden komme i altfor store klær, og hjelmen løst på hodet og løfta opp av goggla fordi det er kulest med strikken i nakken under hjelmen. Jeg håper det er noen som forbarmer seg over meg fordi jeg kommer til å gapskratte hele veien, iført de samme klærne jeg dro på tur med i sommer.
Jeg må erstatte fillene før eller senere. De tåler ikke regn. Jeg håper bare at jeg vurderer mine reelle behov i første rekke, og ikke hva som får meg til å se rammest ut før og etter jeg har vært i fjellet/skogen.
Problemet er litt komplisert. Det er ikke bare det å eie dyre ting. Det er det å finansiere noe som både forurenser og støtte opp under en kultur hvor det neste gang skal kjøpes noe ENDA dyrere. Selv om man ikke trenger det og selv om det faktisk ikke er verdt det... Hadde prisen vært høy fordi det lages her hjemme hadde det vært noe annet. Da kunne man i det minste sagt at man støttet næringslivet - det som ganske mange av oss lever, eller skal leve av snart.
Og så er det presset til å kjøpe skiten. Å kjøpe for å imponere andre er et argument som er så dårlig at det havner på negativ side av skalaen. Å kjøpe fordi man bobler over av entusiuasme bare av tanken på å bruke det gjør det ikke noe bedre om det er overkill. Det gjør det kanskje litt bedre, men et sånt kjøp ligger et sted mellom grådighet og arroganse. Er skyldig i det siste. Man kan være så kritisk å si at vi egentlig ikke har rett til å kjøpe noe som helst så lenge vi har noe som fungerer og som vi fremdeles kan gledes over. Men at det finnes en gråsone betyr allikevel ikke at man kan bruke skjønn i mellom ytterpunktene.
Med fare for å høres ut som en som ikke vil gi opp et høyt forbruk, kanskje man kan oppfordre til å jobbe hardt for at andre verdier skal bli "kult"? Miljøvern? Kjøp Patagonia eller Klattermusen neste gang? Patagonia er ikke engang dyrt... Noen blir sikker sure hvis alle kutter ned på forbruket sitt i den grad at noen butikker bukker under. Men kanskje det er det rette? Kanskje de folka som har lagt litt for mye pes i å bygge opp under en sånn kultur har bedre av litt mer fritid, og ta opp aktiviteter som ikke koster så mye. Kanskje de skal gå til de to år (eller skrekk og gru - FEM år) gamle skiene sine og kjøre på de istedenfor å kle seg opp (eller kle seg ut) når de skal på jobb sånn at alle kundene ser hvor fantastisk det er å gå amok i hyllene.
Tilbake i bakken, sa jeg til han gutten med hjelmen løst på hodet og gogglene i nakken at "du må huske å ta strappen på før du kjørere" - jeg trodde han hadde glemt det. Til å være i midten av tjueårene har jeg aldri følt meg så gammel som da de knapt nok gadd å le av meg før de tok trekket opp. Jaja. Nå skal jeg peke på skiene mine, så kanskje de skjønner at jeg også kan være kul. Eller teit.
