Alle aksjeselskap i Norge må drive med en forsvarlig egenkapital. Dette for å sørge for sunn drift, og at ikke kreditorer skal lide tap som følge av selskapets aktivitet.
En stolheis koster fort 30-50 millioner kroner. Banker låner ikke ut penger til alpinanlegg med mindre de kan stille med ihvertfall 25/30% egenkapital. For en heis på 50 MNOK kan det bety opp til 15 MNOK i egenkapital som selskapet og dets investorer må spytte inn.
Ingen investorer driver veldedighet - de skal ha pengene tilbake med avkastning. Dette henger sammen med risiko, noe alpinbransjen unektelig er forbundet med. Det er bare å se på historien, mange har tapt mye penger - ikke minst banker på skianlegg rundt om i landet.
La gå at Rødal er hot, snøsikkert og et bra sted for pudderkjøring. Beste måten å sikre volum (mye besøk) i bakkene er å satse på familiene med slakke og fine bakker som er bra preppet. Segmentet er størst, og ikke minst mest betalingsvillig. Da er du straks over på det med geografi - bor det nok betalingsvillige folk i akseptabel kjøreavstand fra anlegget til å forsvare investeringen?
Tenk litt på dette når dere maser på investeringer og vedlikehold i ulike anlegg... det er faktisk butikk skisentrene driver - de skal tjene penger og spare på kostnadene!