Ok, du ba om en økonomisk tilnærming, here we go!
Skiene som selges over disk og i nettbutikker er private goder i den forstand at:1. Butikken kan sikre seg at kun de som betaler for skien får bruke den(eksklusivitet), og 2. Hvis én person bruker skien kan ikke en annen person bruke den samtidig(godet er rivaliserende).
Problemet vi står overfor er godet "saker og ting i butikker vi kan se på, spørre om og prøve". Dette kan godt kalles et vare fordi man konsumerer butikkens hjelp og ekspertise. Problemet er at dette godet er et såkalt kollektivt gode. Dette fordi det er ikke-eksklusivt og ikke-rivaliserende. Hvor mye godet er verdt er ikke avhengig av hvor mange som bruker godet(unntatt kø på lørdager osv...) og det er ikke mulig å sikre seg at folk betaler for godet siden prisen er bakt inn i prisen på ski. Dermed kan folk konsumere godet uten å betale for det ved at man prøver i butikken, men kjøper på nett. Ja, du kjøper noe uten å betale for det når du prøver ett sted og kjøper et annet. Men du stjeler ikke direkte siden varen ikke blir mindre brukbar for andre. Det eneste som skjer hvis det ikke reguleres er at det tilbys for få slike butikker siden "alle" lurer seg unna. Til slutt ender vi opp med færre butikker enn det vi ønsker oss...
Nå har man mange kollektive goder hvor dette løses. Eksempelet er politi. Vi konsumerer alle sikre gater, men hvis vi skulle betalt for det frivillig ville mange sagt at de ikke vil betale prisen fordi de kan la være. Derfor er det ikke frivillig å betale for politi og det finansierer over skatteseddelen.
Dette er ikke mulig, så hvis vi i fremtiden skal kunne titte på sære ski i butikken må vi nok kjøpe dem der. Eller satse på at sportsbutikkene lopper kundene som ikke vet at nettet er billiegere, og sponser oss med skimodeller som disse kundene ikke kjøper.
