Jeg tror man setter grense etter hva man har prøvd selv. Jeg var en stund veldig skeptisk til om jeg hadde gapt over for mye da jeg bestilte Praxisene og var redd for at jeg bare ville få brukt de et par ganger hver sesong. Når de så viste seg å være mye mer anvendelige enn jeg hadde trodd ble jeg ganske overrasket.
Når det er sagt mener jeg det er en grense for hvor brede ski det er vits i å ha, særlig hvis det er snakk om "vanlige" ski med normalt spenn og innsving. Når skien blir over 130mm bred på midten er den uansett ikke særlig morsom på hardt underlag? Hvis man først har en superbred ski er det ihvertfall ingen vits i å inngå kompromisser for å bedre allroundegenskapene? Prøvde Nordica Jah Love (140mm på midten, normalt spenn og innsving) og syntes ikke den var noe å rope hurra for. Salomon Rocker derimot (128mm på midten, superlang tupp, normalt spenn i bakre del av skien og swallowtail) var en mye bedre pudderski en Nordicaen, selv om den i likhet med nordicaen var helt elendig i preparert bakke. (Jeg syntes den var verre å håndtere enn Praxisene.)
Som du ser er jeg ikke helt sikker på hva jeg mener...
