Hei,
Jeg håper det er noen hundeeiere/ psykiatere der ute i friflyt.no-sfæren som kan hjelpe med og finne svar på dette: I påska oppdaga jeg at det er relativt vanlig at hundeeiere plukker opp bæsjen til bikkja, legger bæsjen i en liten, svart plastpose, og så legger posen tilbake i snøen der bikkja bæsja, og går videre.
Da ender vi opp med en hundebæsj i en plastpose like ved skiløypa, i stedet for en hundebæsj like ved skiløypa. Ja, hundedrit er litt ekkelt, men den blir jo borte i løpet av et døgn, så lenge den ikke ligger i en plastose. Så hva pokker er vitsen med å plukke opp bæsjen, legge den i pose, og så legge posen tilbake i skauen?
Det kan ikke være latskap, for late folk vil jo bare la hundebæsjen ligge urørt (bedre alternativ).
Noen som vet hva årsaken til å konservere hundebæsj og legge igjen plast i naturen på denne måten er?
