Okla får alltid først bra forhold og er nok "referansetoppen" ja, men både Okla og Storhaugen har bra forhold tidlig på sesongen.
Jeg går "alltid" årets første topptur på Okla ettersom snøen legger seg raskt der og det er forholdsvis lite steiner i nederste halvdel. Det føyker også forholdsvis lite her. Nært toppen (når det blir slakere) er det litt ur, men dette er lett å gå rundt.
På Storhaugen er det lettest å gå opp på sørvestsida og finest å kjøre ned nordøstsida dersom forholdene tillater det (her går det også ras av og til...). Det så steinete ut der i helga, men ut fra videoene jeg har sett må forholdene ha vært bra likevel.
Verken Okla eller Storhaugen er spektakulære. De er kun fine bakker uten anmarsj 
Storbekkhøa og Nonshøa har mye lengre anmarsj (særlig Nonshøa) og føles mer som fjelltopper. De beste nedkjøringene på disse toppene så i helga ut til å være dekket av steinur. Det tar tid å bygge opp nok snø der, blant annet fordi det blåser endel der oppe, men utpå vinteren blir det veldig bra på Nonshøa. Folk går gjerne med fjellski og kjører letteste vei, så du kan få noen rare blikk hvis du tar tungskia, men det er det verdt! Vær obs på at det ofte blåser hardt på denne toppen. Med bra forhold bruker jeg å kjøre flere ganger på én tur - da blir det kun én anmarsj men flere turer ned den fine kjøringa 
Storbekkhøa er mer varierende; det er nesten flatt på endel av turen både opp og ned. Topphenget på framsida er kult hvis det ikke er for skredfarlig. Har først og fremst gått med fjellski på denne toppen. Har dratt med meg tungt utstyr et par ganger og hatt det artig, men jeg tror nok jeg ville klart å kjøre forsida med Åsnes-skiene også. Så da er det kanskje litt overkill med tungt stæsj.
Gikk på Okla både lørdag og søndag sist helg. På lørdag var det sabla tungt å tråkke spor, i bunnløst pudder (bokstavelig talt) og krattskau. Vi var kun 2stk på Okla denne dagen. Det var også dårlig sikt og endel vind i perioder. Traff kun én stein på nedturen, lett å se steinene og kjøre rundt dem. Fantastisk kjøring!
På søndag var det tjukt av folk (40-50 stk?) og mye lettere å komme seg til topps i ferdigtråkka spor. Slapp å stresse for å sette førstesporene ned; det hadde vi jo satt dagen før.... Sol og vindstille, 13 minusgrader men varmt i sola. Vanskeligere å se steinene pga alle sporene som etterhvert dukka opp, og jeg fikk noen djupe riper i sålen. Velvel, det er det jo verdt. Nok en fantastisk dag 