Det var en gang menn i midtlivskrisen byttet ut kona med ei ung ei og kjøpte seg en liten snerten sportsbil eller motorsykkel.
Nå har jeg på følelsen av at de lar kona bli, riktignok hjemme, kjøper seg toppturutstyr og drar ut før å trene på bruken av dette.
Denne treningen foregår helst i preppet bakke i skianlegg, og da gjerne sammen med én til fire venner i samme ærend.
Dette høres jo både fornuftig og hyggelig ut, men faktum er at de utsetter seg selv og andre for livsfare.
I halvmørket, helst flere i bredden, trasker de oppover- midt i løypa. Ingen tanke om at mot deres 2 km/t opp mot toppen av henget, kommer det susende skiløpere i motsatt ende av testosteronskalaen i 70 km/t, gjerne switch over hengkanten...
Som halvgammel gubbe selv, tillater jeg meg å anmode om at dere jeg sikter til finner andre steder for å utøve deres krisemanifestasjon. Heistraséen virker bra, men ekte fjell i urørt natur er heller ikke å forakte.
Og må dere på død og liv (kan fort bli det) gå i løypa, gå tett mot ytterkanten, etter hverandre.
Tusen takk.