Det er ikke så rart at Trackerne finner alt mulig rart. Trackeren er nemlig lite kresen på bandvidde/frekvens, den fanger også opp sendermottakere som har vandra litt av 457kHz-frekvensen. Men brei bandvidde vil si lav rekkevidde, derfor kan en ikke regne med mer enn ca 30 m rekkevidde på en Tracker(virkelig avstand, ikke det som står i displayet).Pulse derimot har lang rekkevidde, men er mye mer kresen på frekvens. Som Kjetil Brattelien sa, sendermottakere skal inn til service hvert 3-5 år for å unngå trøbbel med at frekvensen vandrer ut i purra. Ang markeringsfunksjonen til Pulse: ingen sendermottakere med markeringsfunkson på markedet pr i dag er bombesikre. De funker i ca 70% av tilfellene. Markering er likevel utgangsstrategi. Når det ikke funker, må du ty til god gammaldags bakup-metode i form av mikrosøkemønstre. Det tilfellet der markeringsfunksjonen utgjør noen virkelig fordel er i situasjoner med flere begravde innafor en liten radius (ca 8-10m). Hvor ofte skjer det? Tja, ikke ofte, men når det skjer vil det jo fort kunne gi negativt utslag på skredulykkestatistikken fordi flere dør samtidig om de som er på snøoverflata ikke klarer å løse scenariet.
Til slutt, jeg er helt enig med deg i at Pulsen har en svakhet i at den hele tida ber deg stå stille. Dette skjer særlig ofte når flere sendermottakere er begravd nært hverandre. Enhetene som sender, gir et komplisert mønster av signaler som Pulsen prøver å tolke, og for at den skal få tid til å gjenkjenne de ulike signalene, ber den deg som bruker om å stå stille. Dette er frustrerende og tidkrevende i starten, men når du har brukt Pulsen din mye og trent tilstrekkelig vil du se at den signalmasinga reduseres en god del. Men for all del, det er absolutt rom for forbedring!