Ser at til tross for superfat hype-en innenfor freeride så er det forsatt slik at en dedikert Randonee/AT -ski typisk er relativt kort og smal. (f.eks. 100-70-90, m lengder 160/170) Selvsagt er det individuelle forskjeller basert på tyisk terreng og snø samt utøver, men likevel. Fordelen med en kort og smal og dermed lett ski ved oppstiging er åpenbar, men nedover? Det gir selvsagt dårlig flyt i pudder, men er vel bedre når det er hardt, bratt og trangt. Om det er bedre ved bruddkare, skavler etc. vet jeg ikke.
Spørsmålet er hvordan en typisk topptur-ski for Telemark bør være. Av de skiene jeg har prøvd heller jeg mot å å velge bredere og lengre ski for Telemark enn AT, muligens fordi man trenger mer flyt på Telemark?
Hva mener forum'et - hvis man greier å se bort fra fat-ski hype'en?
Ja jeg har fat pudderski til heisbasert moro (Atomic Big Daddy 145-125-130), men vil IKKE ta de med på topptur: de er udugelige til hardt underlag.